Kronikk

Jo, Ropstad brøt loven

KrF-lederen brøt både folkeregisterloven og skatteloven når han opplyste at han var bosatt i hjemkommunen for å få gratis pendlerbolig i Oslo.

Ane Sofie Tømmerås

Kjell Ingolf Ropstads kreative, frie tolkninger er ikke bare urettferdige, de er heller ikke juridisk holdbare, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Birger Kjølberg/NRK

Etter at media avslørte hvordan KrF-leder og statsråd Kjell Ingolf Ropstad har misbrukt ordningen med pendlerbolig i Oslo, har det til det kjedsommelig vært gjentatt av ham selv, statsministeren og andre at han «ikke har brutt noen regler» og «har holdt seg innenfor regelverket».

Vel, du skal være imponerende kreativ i fri tolkning av lovverket for å få det utsagnet til å stemme.

Som kjent kan ikke lover tolkes fritt, ordlyden skal forstås blant annet i tråd med hensikten bak loven.

Folkeregisterloven og skatteloven har like formuleringer når det gjelder registrering av bosted for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

De kan registreres bosatt i den kommunen de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Hensikten er at er du bosatt i et distrikt, og må reise mange mil til Oslo for å drive politisk arbeid, ja så anses du fortsatt bosatt i din egen bolig i hjemkommunen din.

For ikke å få doble utgifter med en ekstra bolig i Oslo, får du en bolig stilt til disposisjon fra Stortinget.

I 1997 kom det en presisering i begge lovene med følgende tillegg: Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under opphold i kommunen.

Ropstad har drevet fri tolkning ikke bare en gang, men flere ganger for å være «innenfor regelverket»:

  1. Han hadde ikke bosted i sitt valgdistrikt da han tiltrådte Stortinget i 2009. Riktignok var han fortsatt student, og var med det ikke pålagt å melde flytting, men han bodde i Oslo i leilighet han selv hadde kjøpt og eide. Da er det kreativt å hevde at han har sitt bosted i hjemkommunen. Det mente også Stortingets administrasjon, og han fikk derfor avslag på gratis pendlerbolig i Oslo. Etter avslaget solgte han leiligheten.
  2. Ropstad eide også, sammen med sin bror og søster, en tomannsbolig på Skedsmo, rett utenfor Oslo. Ifølge Ropstad hadde han planer om å etablere seg her, «men det ble ikke sånn». Egen bolig på Lillestrøm er så nær Oslo at det gir ikke rett på fri pendlerbolig. Huset leide han ut, og hevdet samtidig at han hadde bosted tilbake hos foreldrene sine i hjemkommunen – og fikk dermed likevel tildelt pendlerbolig. Flyttelasset gikk fra egen leilighet i Oslo, ikke til huset på Lillestrøm, men til fri pendlerbolig. Ropstad tolker svært fritt når han hevder seg bosatt i hjemkommunen i en slik situasjon.
  3. Hvert år må stortingsrepresentanter som har pendlerbolig oppgi hvor de er bosatt. Ropstad etablerte sin kjernefamilie med kone og to barn, registrert bosatt i Oslo. Likevel oppga han år etter år at han stadig var bosatt hos sine foreldre i hjemkommunen. Kanskje kreativt, men neppe i tråd med KrFs verdier om kjernefamilien, og ikke i tråd med lovens intensjon og forarbeider.
  4. For å få pendlerbolig må personen disponere bolig til privat bruk i hjemkommunen. Det kan være leid bolig, og det kan være del av bolig, dersom det er hva du trenger for å dekke ditt private behov. Jeg kan vanskelig tenke meg at kjernefamilien Ropstad på fire får særlig komfortabel plass på hans gutterom hos foreldrene.
  5. Til tross for fri disposisjon til gutterommet, opplyser Ropstad at han kanskje har vært i hjemkommunen annenhver måned, og sjeldnere etter at han ble statsråd. Likevel tolker han at det er der han er bosatt. Han føler sikkert tilhørighet til sitt hjemsted og tilknytning til sine foreldre. Det er ikke nok for å være «bosatt».
  6. Ropstad opplyser også at han ikke betaler foreldrene for bruk av rommet. Da har han heller ingen doble boutgifter, og bryter med det hensikten bak ordningen med gratis pendlerbolig. Attpåtil hadde han gjennom mange år leieinntekter fra boligen på Lillestrøm han selv ikke flyttet inn i.

«Jeg kan forstå at ordningen oppfattes som urettferdig» sa Ropstad da han ble avslørt.

Nei, en ordning som gjør at folk fra distriktene kan drive politikk i Oslo uten å få doble bokostnader er ikke urettferdig. Den er viktig for demokratiet i vårt langstrakte land.

Det er Ropstads kreative, frie tolkninger som ikke bare er urettferdige, de er heller ikke juridisk holdbare.