Hopp til innhold
Replikk

Jo, det finnes en mørk del av arbeidslivet

At den ansvarlige ministeren går helt i kjelleren av å høre om utfordringer i arbeidslivet gir grunn til stor bekymring.

LO- møte

Fremfor å hisse seg opp over at noen snakker om skyggesidene i norsk arbeidsliv, bør ministeren være rasende over alle som blir urettferdig behandlet.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Vi velger selv om vi ønsker å se arbeidslivet ovenfra eller nedenfra. Arbeidsministeren velger helt åpenbart det første når hun avviser utryggheten vi vet at mange føler på.

Ifølge Arbeiderpartipolitiker Arild Grande blir arbeidslivet mer utrygt. Det er kanskje ikke spesielt harde ord, men de faller uansett i dårlig jord hos arbeidsminister Anniken Hauglie.

At noen velger å peke på skyggesidene i arbeidslivet mener arbeidsministeren, blant annet, er «å skyte spurv med kanon, å gjøre en fjær til fem høns – eller en mygg til en elefant, å slå ut barnet med badevannet, gå over alle støvleskaft». Intet mindre.

At den ansvarlige ministeren går så i kjelleren av å høre om utfordringer i arbeidslivet gir grunn til bekymring. Samme dag som hun skyter ned det kritiske blikket på arbeidslivet kom NHO ut med nyheten om at norske bedrifter opplever en kritisk mangel på håndverkere.

Faktisk anslår en nylig rapport at det finnes over 9000 slaver bare i Norge.

Nyheten bygger opp under en trend vi kjenner fra før. Norge skriker etter faglært arbeidskraft. Årsakene til at det er slik er selvsagt mange. For lav status for yrkesfagene og en et overdrevet fokus på å sende folk rett fra videregående til universitet er en del av grunnen. Arbeidslivet er en annen.

Byggebransen kan gå tunge tider i møte BYGGEBRANSJEN

Vi kan ikke forvente at ungdom aktivt velger utrygge jobber og lave lønninger.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Det krever ikke veldig stor innsats for drømmende ungdommer å se seg rundt i de store byene og finne ut at bransjer som bygg og anlegg ikke er et blivende sted. Der vikarbyråer spiser seg inn på bekostning av fast tilknytning til arbeidsgiver og lønnskonkurransen har vært beinhard. Faktisk så hard at bransjen har hatt fallende produktivitet. Sagt på en annen måte har de ofret kvalitet i bytte mot billig arbeidskraft. Altfor ofte på usikre og utrygge vilkår. Vi kan ikke forvente at ungdom aktivt velger utrygge jobber og lave lønninger.

Situasjonen er ikke unik for bygg- og anleggsbransjen. Også andre yrkesgrupper merker utrygghet. Som folk i helse- og omsorgsyrkene som opplever å bli fanget i små deltidsstillinger og er avhengig av å shopp ekstravakter for å få tilværelsen til å gå opp. For ikke å snakke om de kriminelle nettverkene som fortsatt styrer menneskers liv innenfor bransjer som renhold og dagligvarehandel.

Faktisk anslår en nylig rapport at det finnes over 9000 slaver bare i Norge.

Arbeidsministeren har selvsagt rett i at veldig mange trives på jobb i Norge. Men vi blir også flere som merker oss en større utrygghet rundt oss. At mange av dem som virkelig tar de tunge og slitsomme løftene opplever usikre og utrygge tilværelser og at vi har for få politikere som står på deres side.

Ministeren burde være rasende over alle som blir urettferdig behandlet.

I en undersøkelse Norstat gjorde (på oppdrag fra oss) i juni går det frem at bare 16 prosent av norske politikere i høy eller svært høy grad er «er opptatt av å bedre situasjonen for vanlige arbeidstakere». Arbeidsministerens fokus kan vise hvorfor.

Fremfor å hisse seg opp over at noen snakker om skyggesidene i norsk arbeidsliv, bør ministeren være rasende over alle som blir urettferdig behandlet.