Det er duket for nok et rettsmaraton i sal 250 i Oslo tinghus. Denne gang i regi av Borgarting lagmannsrett. Retten settes med jury, eller lagrette som det heter på fagspråket. Det er de ti jurymedlemmene som en gang over nyttår skal bestemme om Eirik Jensen er skyldig eller ikke.
Mange mener at det nettopp er juryen som kan redde Jensen fra å måtte tilbringe pensjonstilværelsen bak murene. Saken skal avgjøres av ti vanlige mennesker, fem av hvert kjønn, uten innblanding fra fagdommere eller andre. Skal han kjennes skyldig må minst sju av jurymedlemmene stemme for dette, hvis ikke skal han gå fri.
Diskusjonene pågår i et lukket rom, og offentligheten får trolig aldri vite hva juryen har lagt vekt på.
Det er en formidabel oppgave jurymedlemmene skal gå løs på. Tiltalen omfatter en periode på ni år, der Eirik Jensen ifølge Spesialenheten la til rette for at Gjermund Cappelen kunne smugle tonnevis med hasj inn til Norge. Bevismengden er også voldsom, for eksempel skal det legges frem rundt 1400 tekstmeldinger mellom Jensen og Cappelen.
Det skal føres minst 120 vitner, og legges frem flere tusen sider med dokumenter og tidslinjer. I tillegg skal både Jensen og Cappelen forklare seg på nytt – det er satt av tolv dager til dem hver.
Dette bør du vite om Eirik Jensen-saken.
Det sier seg selv at alt dette er en krevende materie. Selv for erfarne jurister er det ikke lett å holde oversikten eller organisere alle enkeltbevisene. Da blir det enda vanskeligere for jurymedlemmene, mange av dem har kanskje aldri vært i en rettssal tidligere.
Det er her Jensens fremste håp ligger. Forsvarerne hans vil gjøre alt de kan for å overbevise juryen om at det er så stor tvil at han må frifinnes.
Så blir det selvsagt også opp til Eirik Jensen selv. Han vil jo på nytt bli møtt med inngående spørsmål om alt fra mistenkelige tekstmeldinger til kontantinnskudd og bygging av baderom. I forrige rettsrunde var et av hans største problemer hans egen forklaring, og manglende hukommelse på sentrale punkter. «Jensens forklaring fremstår oppkonstruert» og «retten fester ikke lit til Jensens forklaring» er setninger som går igjen i tingrettsdommen.
Det blir interessant å se om han har endret strategi foran oppgjøret i lagmannsretten.
Det blir også spennende å se hvilket opplegg Spesialenheten velger denne gangen. Sist ble de hørt på nesten alle punkter, og fikk fullt gjennomslag i kravet om lovens strengeste straff for den tidligere politimannen.
Men runden i Oslo tingrett var på mange måter bare oppvarming; det er nå slaget står. Etter alt å dømme er lagmannsretten siste instans for behandling av skyldspørsmålet. Skulle saken en gang i fremtiden havne i Høyesterett vil det etter alt å dømme bare bli for å utmåle den endelige straffen.
Siden tingrettsbehandlingen har også aktoratet mistet et av sine beste kort. Mange husker aktor Kristine Schilling som dag etter dag presset Jensen fra skanse til skanse i vitneboksen. På slutten av saken holdt hun også en knivskarp prosedyre der hun argumenterte for Jensens skyld.
Hun er i mellomtiden blitt tingrettsdommer, og er derfor erstattet av Spesialenhetens sjef, Jan Egil Presthus. Om han er like knallhard gjenstår å se.
Uansett utfall, skal det skrives historie i Borgarting de neste månedene. Aldri tidligere har en så høyt betrodd politileder stått tiltalt for så alvorlige forhold i en norsk lagmannsrett.
Saken er også den aller siste som skal avgjøres av en jury her til lands. Etter nyttår blir hele juryordningen nemlig avskaffet for godt, til fordel for en større meddomsrett som skal begrunne sine avgjørelser.
En gang i januar får vi svaret på om Eirik Jensen blir den siste som kjennes skyldig på den gamle måten, eller om han forlater sal 250 som en fri mann.
