Kronikk

Jeg var aldri ensom bak skjermen

Gaming har gitt meg noen av de beste tingene i livet mitt. Endelig ser det ut til at flere forstår oss.

GERMANY/

I dag vet jeg at mamma at dataspill har gitt meg vennskap, gode minner og selvtillit, skriver kronikkforfatteren.

Foto: INA FASSBENDER / Reuters

Jeg husker alle gangene mamma maste på meg om at jeg måtte komme meg ut. Skru av datamaskinen og «se det fine været». For henne må det ha føltes ut som en endeløs kamp mot det hun trodde var den største trusselen mot datteren sin. Lite visste hun om hva som egentlig skjedde bak PC-skjermen.

Alle har en oppfatning av hva den klassiske «svette-gameren» er. Personen som aldri går ut døra, spiser ostepop over tastaturet og dusjer en gang i skuddåret. «Bortkastet tid», har jeg blitt fortalt av mange. Hva får man egentlig igjen av å bruke så mye tid på dataspill? For meg ble det noe av det viktigste i livet mitt.

Elizabeth Sire

Noe av det beste som kunne skjedd meg var at mamma og pappa lot meg begynne med World of Warcraft, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Joakim Breivik

Jeg har gamet så lenge jeg kan huske. Alt fra Game Boy Color og Nintendo 64, til da pappa og jeg spilte mot hverandre i Battlefield 1942. Det høres kanskje spesielt ut, men noe av det beste som har skjedd med meg var at mamma og pappa ga etter og lot meg begynne med World of Warcraft.

En ny start

I begynnelsen av syvende klasse, fortalte mamma meg at vi skulle flytte fra Trondheim til Lofoten. Jeg kunne ikke vært mer skuffet. Jeg var sjenert, og tanken på å skaffe meg nye venner gjorde meg uvel.

Det tok litt tid før jeg fant min plass og venner jeg kunne stole på. Den første tiden var jeg stort sett bare hjemme for meg selv etter skolen, med datamaskinen og World of Warcraft.

Datamaskinen min har alltid vært lyspunktet som har fått meg gjennom dagen.

Det var skummelt å prate med folk, og jeg tror ikke helt lærerne forsto meg. Ofte ble det tatt opp i foreldremøtene at jeg gjorde og leverte det jeg skulle, men ellers verken sa jeg eller gjorde noe ut av meg. Men det var vel ikke noe å gjøre med det.

Lite visste de at det var fordi jeg følte meg utenfor. Men samtidig gjorde det meg ikke så mye, fordi da jeg kom hjem ventet en hel verden av mennesker og eventyr på datamaskinen. Jeg følte meg aldri ensom der.

Dataspill ble noe større

Etter hvert som tiden gikk var det noen som fant ut at jeg spilte World of Warcraft. Jeg ble dratt inn i et miljø som aksepterte meg, lærte meg å ha tro på meg selv og var der for meg hvis jeg trengte det. Nesten hver dag etter skolen satt vi samlet hos hverandre med hver vår datamaskin. Det var et fellesskap jeg ikke hadde kjent til tidligere.

Dataspillet ble til noe større, hvor vi samlet oss og gjorde det vi kunne for å komme oss lengre i spillet, og bli bedre og bedre. Vi var nødt til å lære oss å jobbe sammen for å gjøre det best mulig.

Da jeg kom hjem ventet en hel verden av mennesker og eventyr på datamaskinen.

Da mamma spurte meg om jeg hadde lest saken om Mats Steen skjønte jeg at hun hadde forstått noe. Hvor mye det kan bety å kjenne på et fellesskap, på samme måte som samholdet man har med fotballaget eller bandet sitt. Hvilken glede, og mestringsfølelse dataspill kan gi deg. For dem som ikke har interesse av idrett, musikk, eller andre «normale» fritidsaktiviteter er gaming en likeverdig fritidsaktivitet.

Mamma fortalte meg at hun var glad jeg hadde dataspill da jeg vokste opp, fordi det viktigste er å drive på med noe som gjør deg glad.

Jeg har gamet så lenge jeg kan huske.

I dag vet jeg at hun forstår hvor mye dataspill har betydd for meg. Ikke som en avhengighet – men noe godt som har gitt meg vennskap, gode minner, lærdom, trygghet og selvtillit.

Et inkluderende miljø

Det er jeg ikke er alene om. Da jeg var frivillig på datatreffet The Gathering på Hamar i fjor fikk jeg møte folk med ulik bakgrunn, men med den samme lidenskapen og de samme gode gaming-minnene.

Etter mitt første møte med The Gathering kan jeg med hånden på hjertet si at gaming-miljøet slutter aldri å overraske. Man blir inkludert, verdsatt og utfordret. Det er alltid plass til deg uansett hvem du er og hvor du kommer fra. Det er utrolig fint at det nå har blitt satt et annet søkelys enn de fordommene om gaming vi alle kjenner til. For det finnes utallige rørende historier om hvordan gaming har vært avgjørende for store og små.

Da mamma spurte meg om jeg hadde lest saken om Mats Steen skjønte jeg hun hadde forstått noe.

Gjennom hjertesorg, forvirring, stress og angst med jobb, frivillige verv og skole, har datamaskinen min alltid vært lyspunktet som har fått meg gjennom dagen. Noe jeg alltid kan gå tilbake til og alltid gjør humøret mitt bedre. Det ikke bare en lidenskap, men en del av meg.

Selv om Mats ikke er her for å se all støtten og hvor mange mennesker som ble rørt av hans historie, vet jeg at gamere over hele landet er evig takknemlig for at hans historie er blitt fortalt.

En historie mange kan kjenne seg igjen i.

Uansett hva de går igjennom.