En av dem er at det for mange år siden var en gruppe menn med våpen som bestemte at millioner av mennesker som meg ikke skulle ha retten til å leve i frihet. Mange år senere bestemmer fortsatt menn med våpen hvordan livet skal bli for millioner av mennesker idag.
Dette skjer i Syria, Kongo, Afghanistan, Yemen, Somalia og mandre andre steder. Barn leter etter mat, kanskje de tigger, kanskje de selger sin kropp, kanskje de må slite sine små barnehender i usle jobber for å bringe mat til sine kjære.
Barn går redde til sengs, kanskje de ikke har annet enn et fortau, et stykke papp å sove på. Barn sovner alene, stille og redde uten at noen trøster dem inn i søvn, uten at noen tørker bort deres tårer.
Dette er virkeligheten for millioner av barn, det er ikke litteratur, det er ikke annet enn selverfarte minner, fra min barndom og fra det jeg har sett gjennom mitt arbeid i humanitære kriser i Afrika, Asia og Latin Amerika.
Så skjer det unike, det som endrer alt. Av og til får barn i slike situasjoner øye på noe som kan ligne på håp, lik det håpet som nådde meg mens jeg var i det dypeste av helvete som et fordrevent barn.
Det er ingen annen god måte å fortelle om dette på annet enn at det var håp som berget meg. Håp fikk meg på bena dag etter dag, det fikk meg til å gå litt lenger, til å holde ut og vente. En dag ble det håpet forvandlet til virkelighet, og over tid gjorde den virkelighet meg til jeg er idag.
Den gang var det vilje til handling og til å hjelpe slike barn som jeg var da. Norge tok en sjanse på oss, strakk ut en hånd og hjalp oss til frihet.
Jeg vet hvordan sult smaker. Jeg vet hvordan det gjør vondt i hjertet når det ikke er noen som kan trøste og hjelpe. Jeg vet hvordan det er å se inn i varme og trygge hjem og stå utenfor og vite at man ikke kan banke på. Jeg husker alt det.
I dag brukte jeg min stemmerett i det landet som ga meg håp, der jeg fikk det livet jeg har i dag og som ga meg retten til å stemme ved frie valg.
I dag stemte jeg for håp og for å endre livet til mange flere barn, lik det barnet jeg engang var. Jeg håper du gjør det samme.
FØLG DEBATTEN: OG
