NRK Meny
Kronikk

Jeg har ingenting å skjule

Vi jobber hardt, tjener penger og skaper verdier for samfunnet. Knut Olav Åmås bommer når han påstår at det finnes en anonym overklasse som utøver makt i det skjulte.

B91913415

De nest rikeste i Norge har ingen skjult agenda, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Sigrid Olsson, Sigrid Olsson / AltoPress / Maxppp

Knut Olav Åmås stiller i Aftenposten spørsmål om Norges «nest rikeste» – altså de som tjener mellom 5 og 25 millioner kroner i året. Han kaller dem «en anonym overklasse» og mener han hører for lite fra denne gruppen. Innlegget hans har en klar misjon: Å mistenkeliggjøre.

Familien min har sammen gjennom flere år bygget opp en betydelig virksomhet og verdier, og jeg er således kanskje en av dem Åmås beskriver som anonym og mektig. Jeg kjenner også til mange av dem han nevner i sin kronikk. I likhet med meg vil nok de fleste som faller inn under hans kategorisering, hevde at de ikke har noe å skjule.

"De tause topplederne"

Det er ikke første gang Åmås har etterlyst toppledernes stemmer. I mars etterlyste han «de tause topplederne». Han oppfordret dem til å delta i samfunnsdebatten – de hadde noe verdifullt å bidra med. Det var en konstruktiv kronikk. I den siste kronikken mener jeg han bommer helt, og at han mistenkeliggjør en gruppe som ikke har spesielt mye å skjule, kanskje annet enn timelistene sine.

De arbeider hardt, mye og lenge. Såpass mye at den lille tiden de har igjen, brukes på familie og venner heller enn å prioritere forskjellige former for “skjult lobbyisme”.

Arild Spandow, administrerende direktør, Amesto Group

I innlegget skriver han: «Hvordan arbeider de, hvordan og hvorfor har de tjent så mye, hva tilfører de samfunnet, hvilke verdier skaper de egentlig for fellesskapet? Det vil jeg vite.» Det kan jeg svare på, basert på egne erfaringer og noen av mine bekjentes erfaringer: De arbeider hardt, mye og lenge. Såpass mye at den lille tiden de har igjen, brukes på familie og venner heller enn å prioritere forskjellige former for «skjult lobbyisme».

Det kan utifra Åmås’ kronikk synes som at det å være en del av «den anonyme overklasse» er noe som bare har oppstått, og ikke et resultat av hardt og målrettet arbeid. Det er ikke slik at rikdom skaper seg selv, og hvert fall ikke i Norge.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook.

Verdi for seg selv og andre

Når det gjelder hvilke verdier denne «overklassen» skaper, er det vanskelig å måle. Det er imidlertid slik at vi lever i en verden der kompetanse har en verdi, og hvor man er villig til å betale for denne. En vellykket gründer vil likeledes skape verdier for seg selv, fordi man lykkes med å skape verdi for andre. Så enkelt og likevel så vanskelig å lykkes med.

Når Åmås skriver: «De nest rikeste oppfører seg helt annerledes. Bare innsidere i hver enkelt bransje vet noe om hvem de er og hva de står for», og: «Det dreier seg om en ukjent og anonym gruppe av ekstremt rike mennesker som åpenbart utøver stor økonomisk og samfunnsmessig innflytelse i det skjulte», blir jeg overrasket. Hva er motivet med å i det ene øyeblikket etterlyse mer samfunnsengasjement fra toppledere, for så i neste omgang hevde at de åpenbart utøver stor samfunnsmessig innflytelse i det skjulte?

Ser man dette fra en helt annen vinkling, har det vel aldri vært så transparent som det er i dag. De siste 20 årene har det nemlig oppstått en viktig endring i synligheten av enkeltindivider, deres virksomhet og verdier: Internett.

Sosiale medier

Det er ikke lenger slik at man må skrive en kronikk i avisen for å bli hørt eller sett. I dag har vi blogg, Twitter, Instagram, Facebook, og ikke minst Linkedin som kan belyse folks holdninger. De aller fleste av de nest rikeste finnes på minst ett av mediene, og man kan lett få innsikt i hva de mener, leser, ja, til og med hva de gjør i hverdagen.

De siste 20 årene har det nemlig oppstått en viktig endring i synligheten av enkeltindivider, deres virksomhet og verdier: Internett.

Arild Spandow, administrerende direktør, Amesto Group

Norge er avhengig av vekst og innovasjon for å kunne opprettholde konkurransekraft og arbeidsplasser. Åmås bør prise seg lykkelig over at Norges nest rikeste vokser i antall. Det betyr at det skapes verdier, ikke bare på privat hånd, men også for samfunnet. Rikdom er til syvende og sist bare et resultat av verdiskapning, og spesielt i Norge der både skattesystemet og samfunnet er over gjennomsnittlig transparent. At mye av denne verdiskapningen går i arv, er naturlig, og et resultat av det sosialdemokratiske samfunn vi lever i. Det vi heller bør fokusere på her, er hvordan samfunnet kan påvirke arvingene til å bruke sine verdier til å skape ytterligere vekst og verdiskapning, både for seg selv og for samfunnet.

De nest rikeste i Norge har ingen skjult agenda og utøver liten eller ingen skjult samfunnsmessig innflytelse. Dessverre er engasjementet på dette området alt for lite. Så la oss heller diskutere hvordan vi kan sikre at denne gruppen i større grad deltar i samfunnsdebatten, hvor de helt sikkert har mye positivt å bidra med.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter.