Hele mitt liv har jeg fått spørsmål om hvem jeg er, og hva jeg er. Som ung syns jeg det var vanskelig, siden jeg ikke følte meg hjemme i noen av de båsene samfunnet har laget. Det er først senere at jeg har funnet ut at jeg er skeiv.
For meg handler det å være skeiv om å være annerledes så klart, men også om å være stolt og om å definere seg selv.
Jeg kjenner meg ikke igjen i noen av de andre båsene, og selv om det går helt fint for meg at folk kaller meg homofil, er det ikke det jeg oppfatter meg som eller kaller meg selv.
I teksten din, Markus, skriver du at du ikke kjenner deg igjen i begrepet skeiv, som i dag i hovedsak brukes av personer med en annen seksuell legning enn heterofili.
Trolig er det en motsats til det engelske ordet «straight», altså rett på norsk. Jeg synes det er flott at vi har fått et norsk ord for «queer», som attpåtil gir mening hvis man ser på begrepet i kontekst.
Begrepet skeiv bruker jeg med stolthet, om meg selv, til meg selv. Også hvis jeg skal forklare andre mennesker hvem jeg er.
Jeg syns det er trist at du ikke har samme tilknytning til det som meg, men jeg har også respekt for at du ikke ønsker å bruke det. Det viktigste er vel at folk kan få definere seg selv?
Jeg har fått med meg at noen mener at begrepet er tullete og at det får det til å virke som at det er noe feil med ikke-heterofile mennesker.
For det meste har jeg sett dette i kommentarfelt blant mennesker som er eldre enn meg. Dette betyr ikke så mye for min del. De fleste på min egen alder skjønner hva som ligger i begrepet skeiv og de har ingen negative konnotasjoner til det heller.
Det er språkbrukerne som endrer språket, og et ord kan ha ulike meninger i ulike generasjoner. Her er skeiv et godt eksempel på en endring i språket, som i hvert fall jeg ønsker velkommen.
Det er uansett vanskelig å skulle stoppe noe som allerede er innarbeidet i språket til unge mennesker. Dersom du har et godt alternativ, kom gjerne med det.
Det er det som er det fine med språket, det utvikler seg. Mange av de definisjonene du lister opp i innlegget ditt, er noe jeg ikke kjenner meg igjen i. Det tror jeg flere skeive er enige i.
Hva slags fetisjer folk har eller hvordan de ønsker å stifte familie, er ikke noe som hører inn under begrepet skeiv for meg.
De som kaller seg skeiv i dag, gjør det fordi det er inkluderende og fordi det forklarer hva de selv kjenner. Det er ikke slik at en ordbokdefinisjon av et ord alltid skal definere for oss hva ordet betyr. Da hadde ikke språket vært i endring.
Jeg har mange venner som kaller seg for skeiv, men også som bruker andre ord eller begreper om seg selv. Dette har jeg ingen problemer med.
Det som er så fint med skeiv er nettopp at det rommer så mye, også det man kanskje ikke forstår om seg selv. For meg handler det ikke om å skulle fornekte eller ikke tørre å velge en legning, det handler om at jeg trives veldig godt med å ikke velge.
Samfunnet vil kanskje sette meg i en bås, men for meg er det mer enn godt nok å være skeiv.
Det er ikke noe galt med å være skeiv. Husk at maleriet henger på veggen uansett om det henger rett eller skeivt. Det er tross alt det viktigste.
FØLG DEBATTEN:
