For tre år siden tok jeg et valg, jeg begynte å studere ved Norges fiskerhøgskole. I utgangspunktet var jeg svært usikker, fiskeri? Er ikke det sjark i solnedgang og noe dølle greier? Etter tre år med spennende forelesninger blir jeg mer og mer sikker. Fremtiden ligger i havet. Utfordringer, vær du sikker, men mulighetene er enorme.
Jeg tar til motmæle etter det riv ruskende gale innlegget som Marthe Bårdsen nylig skrev på NRK Ytring om Fiskeri og havbruksstudiet og Norges fiskerihøgskole. Jeg har mye lengre fartstid her i gangene. Hun knapt et år, jeg har tre. Jeg har vært på langt flere forelesninger, møtt langt flere forelesere og deltatt i langt flere diskusjoner. Om hva da? Utfordringer i havbruksnæringen, om bærekraftig havbruk og fremtidens løsninger. Bårdsen skriver at Norges fiskerihøgskole er lite opptatt av bærekraft og miljøutfordringene i havbruksnæringen. Hun har åpenbart ikke vært der jeg har vært de siste tre årene.
Fokus på miljø
La oss ta det helt ifra starten. Ja, læreplanene er blottet for miljøproblematikk. Det er ikke lagt inn egne fag som omhandler miljøutfordringene. Likevel, i ALLE fag jeg har vært innom, der det er relevant å snakke om luseproblematikk og miljøet, har dette vært tema. Dette gjelder alt fra kjemi, biologi, fangstteknologi, sjømatproduksjon til oppdrettsteknologi. Disse fagene har ikke du, Bårdsen, hatt. Hvordan kan du da si at studiene er blottet for det? Det er jo blank løgn.
Det er også meningen at vi som studenter skal ha noe som heter selvstudium, da man som oftest ikke får alt servert på sølvfat fra en foreleser. Vi må med andre ord sette oss inn i det vi studerer på egen hånd. Å gå på Norges fiskerihøgskole uten å få med seg kritiske artikler og diskusjoner er umulig.
Næringen manipulerer ikke studentene
Bårdsen kritiserer også næringslivets forsøk på å manipulere førsteårsstudentene. Da jeg gikk mitt første år, var det to av seks fag som har noe som helst med fiskerinæringen å gjøre. Disse fagene er mer eller mindre generelle fag som gir kunnskap om det vi trenger å vite om næringen. Det ene faget forteller om blant annet den økonomiske betydningen fiskerinæringen har for Norge (nei, jeg er ikke kjøpt og betalt av noen), og historien om Norges fiskerieventyr. Det andre faget omhandler økologien i havet, og hvordan organismene i havet lever. I disse fagene er det velkjente forelesere som har gitt ut mange artikler, og de er miljøbevisste mennesker (slik elevene også er) som er svært dyktige innen sitt fagfelt. Igjen kan jeg ikke forstå hvordan Bårdsen kan uttale seg om manipulering av førsteårsstudentene, dette er da ikke tilfelle. Hvilke gevinst vil det gi foreleserne og manipulere studenter?
Ja, jeg har i løpet av mine år møtt en del folk fra næringen, da vi har besøkt selskap og jeg har vært i praksis. Likevel, jeg har til dags dato ikke møtt noen fra oppdrettsnæringen eller generelt fiskerinæringen som sier at det bare er en dans på røde roser og at alt er smertefritt. Det er i dag flere tiltak som er både under utvikling og under prøving.
FØLG DEBATTEN: og
Skriver oppgave om lakselus
Nå, i siste semester av min bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap skriver jeg en oppgave som omhandler lakselus og utfordringene rundt nettopp lakselus. Dersom hverdagen hadde vært slik Bårdsen skriver, hadde jeg fått lov å skrive om dette?
Ja, næringen har store utfordringer, særlig rundt lakselus. Luseproblematikken koster ekstremt mye for oppdrettsnæringen. Bårdsen hevder næringen ikke vil lytte til noen som skriver master om utfordringene. Seriøst, hvem vil ikke lytte hvis du har ideer og tanker som kan hjelpe dem på veien?
LES UNIVERSITETETS SVAR PÅ KRITIKKEN HER.
Her kan du høre debatten om saken i Ytrings radiosending:
