Kronikk

Jeg er drittlei feminisme

Jeg er lei av alle de tåpelige påskuddene kvinner bruker for å vise hvor deilig man synes man er uten å få pes.

Alexis Bohwin

Feminister skaper mer press på at man ikke får være seg selv og jobber heller for å styrke elitejentenes posisjon, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Marianne Demmo

Dagens feminister gjør hva de vil i feminismens navn og nå er det altså hår de vil at du skal spare på kroppen. Hvis du er jente. I et opprør mot kroppspress. Lissom. Ikke i solidaritet med jenter i Asia som ofte sparer hår de senere selger til norske jenter som bruker det som extensions og vipper. Før de tar bilder. Masse bilder.

Januhairy kan som alle disse flokkmentalitet-hashtaggene brukes som et påskudd for å vise hvor deilig man synes man er uten å få pes. Med andre ord være uærlig mot mottakeren ved å påberope seg å være snillere enn det man egentlig er.

Med provoserende mye hår under armene viser man gjerne fine pupper eller nykjøpt rumpe.

For det er ikke mye snilt i tanken å ønske å bli likt for enhver pris og leve for mange likes og klikk. Med provoserende mye hår under armene viser man gjerne fine pupper, perfekte øyenbryn, eller svær nykjøpt rumpe. En rumpe som kommer av at man driter i hva man spiser fordi man ikke finnes jålete. Vil man være ekstra kul slenger man på noen valker og kviser. Her er det ikke forfengelighet å spore. Bare ren og skjær empati med alle kvinner som utsettes for kroppspress. Det vil si alle kvinner.

For dagens feminister er så ressurssterke at de ikke trenger gjøre seg pene for å komme seg unna helvetet og undertrykkelsen de lever under. Derfor ser de ikke selv at de er like mye på utstilling som jenter i fattige landsbyer som drømmer om å komme seg vekk via å bli plukket opp på nettet. Verden er urettferdig og nå skal vi altså demonstrere atter en gang at vi er det overlegne kjønn ved ikke å barbere det. Å spare hår på kroppen tror jeg gjør lite for de svake.

Guttene. Tenke seg til om menn sparte geitehår på ballene i solidaritet med hverandre? Det ville blitt kalt overgrep og blitt en huskestue uten like. Det må være kjekt for jenter med solide norske navn å sutre om hår på kropp når mødrene og venninnegjengene er i kretser som har tjent seg søkkrike på nettopp å fjerne dem i dyre klinikker.

Alexia Bohwin

Å spare hår på kroppen tror jeg gjør lite for de svake, skriver kronikkforfatteren.

Foto: skjermdump/instagram

Og hva skjer i februar? Hva skal man opponere mot eller finne krenkende? Mens overflødighetsproblemer skapes, står det en pike på elleve i gymsalen og tør ikke kle av seg fordi gener har gitt henne hårete ben. Med en høvel kan hun få et nytt liv, og ikke vente til hun er sinna nittenåring og stå imot. Fordi hun vil ha en normal dag.

Tenke seg til om menn sparte geitehår på ballene i solidaritet med hverandre?

Feminister skaper mer press på at man ikke får være seg selv og jobber heller for å styrke elitejentenes posisjon. Det feminister som elsker å posere glemmer, er de som ikke gjør det. Disse jentene som ser dere få tute frem uten å få bank hjemme og som ser dere tar rosen fra de ekte ofrene. De som ikke syns og som faktisk aldri kommer til ordet. Fordi vi heldige kvinner sluker plassen deres med fjollete påtatt empati. Og såkalt modighet.

Feminismen er på villspor. I dag kalles det feminisme når jenter får fordeler. Hvis gutta får det, er det urettferdig.

Tilbake til det hårete luksusproblemet for jenter med Insta-kontor og mange venninner. Evolusjonen har vist vi ikke trenger steinalderkosthold og heller ikke hår som beskyttelse. At man skal stinke dritt for å belyse den, er så feilslått som det kan bli. Som veganer ser jeg pelskledde jenter gråter i solidaritet med de svakeste, mens det å være glad i dyr og menn er svakhet.

Hittil har jeg ikke sett et oppgjør mot slemme maktmisbrukende kvinner.

Jeg har selv barn av begge kjønn som er oppdratt til å gjøre det de vil og ikke la seg overstyre av offentlighet eller overformynderi. Eller ekle trender og materialisme. Det har vært en kostbar affære i Norge og ganske ensomt, så jeg står over å krangle med millennials om at jeg er i en foreldet generasjon.

#Metoo har vist at man kan ta igjen med menn, men hittil har jeg ikke sett et oppgjør mot slemme maktmisbrukende kvinner. Januhairy er årets første stunt fra sinte jenter, men noe sier meg at det begynner å bli jævlig mange fed up gutter også.