NRK Meny
Kronikk

Jeg blir straffet for å bry meg

Jeg er usikker på hvor lenge jeg holder ut som lærer.

Elever og lærer i klassesituasjon på barneskole.

Å gi barna en god utdanning og start på livet handler om mer enn bare fag og lekser, skriver kronikkforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Som lærerstudent på tredje året ser jeg allerede at det vil være utfordrende å holde ut som lærer. Ikke fordi jeg mangler faglig kunnskap, men fordi jeg får altfor liten tid til å se og følge opp hver enkelt elev.

Når vi er ute i arbeidspraksis, blir vi ofte bedt om å senke forventningene på hva man kan forvente å oppnå. Problemet mitt, i likhet med mange medstudenter og lærere, er at jeg bryr meg for mye. Jeg blir rett og slett for engasjert i hver elevs faglige og personlige utvikling.

Mitt mål er å forberede barna på livet som venter dem og å være en støttespiller i deres hverdag. En hverdag preget av oppturer og nedturer, og hvor utfordringene står i kø – kjærlighetssorg, skilsmisser, mobbing, depresjoner, angst, selvmordstanker, sexpress og spredning av intime bilder.

Jeg ser allerede at det vil være utfordrende å holde ut som lærer.

«Gnist indikatorrapport 2016» viser at 9 prosent av nyutdannede lærer som begynner å jobbe i skolen, slutter etter ett år. Etter fem år i skolen, har hele 16 prosent av lærerne sluttet.

Samfunnsansvar

Å være lærer er et stort samfunnsansvar. Og jeg kan fortelle dere dette: Barnas virkelighet er ofte en helt annen enn den som vises ved middagsbordet hjemme. Gjennom vikar- og praksistimer har jeg tilbrakt mye tid i klasserommet. Der har barna fortalt meg mye i fortrolighet. Mange elever føler nemlig at de kan prate med lærere på en helt annen måte enn med foreldrene sine.

Å være lærer handler ikke bare om å undervise barna deres. Vi må være der som en god samtalepartner, rådgiver og støttespiller. Og hvis jeg ikke har mulighet til å rekke over alle enkeltsaker og hendelser barna kommer med, hvordan skal de da kunne sitte igjen med noen lærdom når skoledagen er omme?

Etter fem år i skolen, har hele 16 prosent av lærerne sluttet.

Tidsklemme

Det er dager uten et eneste minutt til å spise. Etter hvert har jeg blitt såpass rutinert at matpakka blir med i klasserommet. Dersom jeg i det hele tatt får spist, foregår måltidet i farta eller i en samtale med elever om alt fra faglige spørsmål til personlige problemer. Fordi jeg bryr meg.

Jeg bryr meg så mye at jeg bruker altfor lang tid på å forberede hver time. Elever lærer på forskjellige måter og jeg ønsker at alle skal ha lært noe etter endt skoledag.

Jeg skjønner at forberedelsene kan gå raskere med litt fartstid i yrket, men om jeg skal nå ut til alle gjennom tilpasset læring, er det allikevel ikke satt av nok tid til å kunne skape kreative og engasjerende undervisningstimer.

Mange roller

Ifølge rapporten «Reservestyrken av lærere» som ble utført av TNS Gallup på vegne av Kunnskapsdepartementet, kommer det frem at det er for mange roller som skal fylles. Læreren skal opptre som faglig pedagog, psykolog, oppdrager, motivator, byråkrat og konfliktmegler, for å nevne noen. En av deltakerne i rapporten beskriver situasjonen som følgende: «Jeg måtte løpe fra et klasserom der det satt en elev og gråt. Det var fem minutter til neste time i en annen klasse...»

Det poengteres også at klassene er for store til å kunne se enkeltindivider og at den totale arbeidsbyrden må reduseres.

For stort fokus på økt kunnskap

Jeg blir frustrert over at politikernes fokus på «mangelfull» faglig kunnskap gjør at lærerens ansvar for å gi elevene verktøy til å mestre livet blir glemt.

Jeg ønsker at lærere blir gitt mer tid til å kunne se, utvikle og hjelpe elevene til å stå på egne bein med en selvtillit som bringer dem trygt videre i livet.

Mindre undervisningstid vil også gjøre det mulig å lage spennende og varierte opplegg som treffer flest mulig av elevene. Dette er spesielt viktig for de som sjelden opplever mestring. Mer tid til enkeltelevene vil være med på å løfte Norge på sikt. Dagens unge er fremtidens foreldre, arbeidstakere og medborgere.

I dette yrket blir jeg straffet for å ha et stort hjerte og engasjement.

Barn og unge kan være rådville i egen utviklingsprosess, og læreren har stor påvirkningskraft. Jeg ønsker virkelig å ta på meg ansvaret for barnas utvikling og dannelse, men i dette yrket blir jeg straffet for å ha et stort hjerte og engasjement.

Kjære kunnskapsminister, gi meg tid til virkelig å kunne bry meg!

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter