NRK Meny
Kronikk

Japan har et lykkeproblem

Selv om Japan er verdens tredje største økonomi, er japanere flest ikke spesielt lykkelige. Hvorfor ikke?

Eldre japansk kvinne i Tokyo

Innen 2060 vil andelen eldre i Japan overstige 40 prosent.

Foto: Junji Kurokawa / Ap

I norske medier debatteres ensomhet, men nordmenn er stort sett lykkelige. I alle fall ifølge årets «World Happiness Report». Rapporten rangerer Norge som den nest lykkligste nasjonen etter Danmark.

Veldstanden i Norge bringer absolutt noe av lykken med seg, men det er ikke nødvendigvis slik i alle land der økoniomien er god. Japan er den tredje største økonimien i verden og har høy gjennomsnittlig levestandard, men rangeres allikevel kun som nummer 43 på lykkelighet. Da kan man spørre seg hva som gjør folk lykkelige.

Ensomme eldre

I likhet med Norge er også ensomhet blandt eldre et økende problem i Japan. Andel personer over 65 år utgjør 25 prosent av befolkningen og øker med rekordfart. I 2060 vil tallet stige til over 40 prosent. Dessuten har ikke Japan det samme velferdssystemet som Norge.

Stadig forteller japanske medier om barn eller ektefeller av sengeliggende eldre som må pleie dem på grunn av mangel på økonomiske midler og av utmattelse ender med å ta livet av både pasienten og seg selv. Ettersom flere ikke gifter seg og aldri får egne barn, øker faren for å ende opp alene i gammel alder.

Mange japanere jobber så mye at de ikke har tid eller overskudd til å finne en livspartner. Dette fører til at de gifter seg senere, og i økende grad blir ufrivillig barnløse.

Hanne Kawana

Arbeidstyrken minker, og antall eldre som må forsørges øker, noe som gjør at det vil bli vanskelig å opprettholde dagens nivå på japanske helsetjenester. Av Economist Intelligent Unit vurderes Japan allerede som dårlig på «døden», et resultat basert på kostnader og kvaliteten behandlingen folk får mot slutten av livet.

Føder ferre barn

Til tross for at Japan er den tredje største økonomien i verden, har landet også den nest største gjelden. Det nyeste tiltaket for å styrke den offentlige økonomien er å øke momsen. Det er kanskje nødvendig, men vil øke levekostnadene og kan føre til at unge mennesker kvier seg for å starte egen familie. Noe som uten tvil er uheldig i en tid hvor det trengs drastiske tiltak for å heve fødselsraten.

Med færre barn som fødes, virker det som om omgivelsene også er blitt mindre tolerante og solidariske overfor barnefamilier. Det annonseres over høytalere på tog eller kjøpesentre at folk med barnevogn må vise hensyn. Samtidig så finner jeg meg ofte stående og vente på heis i lang tid, fordi den ene heisen etter den andre er full av folk som hverken har barnevogn eller rullestol. På mange togstasjoner er det dessuten ingen heis.

Japanere er heller ikke veldig behjelpelige overfor fremmede, og ser ofte bare rart på meg der jeg strever med å få med meg både vogn, barn og annen bagasje.

Lite fritid

Julenissen på besøk i barnehage i Tokyo, Japam

Julenissen på besøk i barnehage i Tokyo

Foto: YOSHIKAZU TSUNO / Afp

En barnehage i Tokyo kan ikke lenger la barna være ute i lekegården, fordi det hadde kommet så mange klager på støy. Det er stort underskudd på barnehager, og man må helst søke før barnet er født for å ha håp om å få en plass. Dette er jo ikke akkurat et klima som fostrer ønske om å få barn.

Dessuten jobber mange japanere så mye at de ikke har tid eller overskudd til å finne en livspartner. Dette fører til at de gifter seg senere, og i økende grad blir ufrivillig barnløse fordi de ikke forsøker å lage barn før i godt voksen alder.

Når man endelig får barn, må fedre jobbe så mye at de ofte ikke ser barna annet enn i helgene. Mødre må ofte nedprioritere eller gi opp egen jobb, noe som fører til et stort økonomisk tap, savn og utrygghet i en tid hvor skilsmissene stadig øker.

Én dag pappaperm

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor nordmenn rangeres som så mye lykkligere enn japanere. De har større frihet til å disponere tiden selv. Enten det er å være sammen med familie eller drive med sport og andre interesser.

Bare det å ha tid til seg selv er en luksus som mange japanere ikke har. Feriedager er begrenset, og en sommerferie utgjør ofte ikke mer enn fem dager inkludert helgen. Sikkerhetsnettet og de øknomiske godene nordmenn har i den norske velferdsstaten er også et stort grunnlag for livskvalitet.

Bare det å ha tid til seg selv er en luksus som mange japanere ikke har. Feriedager er begrenset, og en sommerferie utgjør ofte ikke mer enn fem dager inkludert helgen.

Hanne Kawana

I debatten om fødselspermisjon og fedrekvoten i Norge vet ikke norske menn hvor heldige de er som faktisk har muligheten. Per i dag tar under 2 prosent av fedrene i Japan ut fødselspermisjon. Mannen min fikk bare én dag fri da datteren vår ble født, og han jobber opp til 60 timer overtid i måneden. Permisjonspengene kvinner får er også ofte kun en brøkdel av den opprinnelige lønnen, hvis de i det hele tatt får noe som helst.

Gift - og alenemor

Det er allikevel ikke penger i seg selv som skaper lykke, selv om det til en viss grad hjelper. Et døgn har bare 24 timer, og hvis jeg skulle ha fortsatt i en fulltidsstilling, måtte datteren min vært i barnehagen til kl. 19 hver dag, noe som jeg rett og slett syns er uakseptabelt.

Til tross for at jeg er gift, er jeg nesten alenemor på heltid, og har så og si alt ansvar for barn og hjem, noe som gjør det desto vanskeligere å fortsette å jobbe fulltid.

Norge har lenge vært verdensmestere i likestilling, og har samtidig en av de høyeste fødselsratene i Europa. Japan er til gjengjeld helt nede på 101. plass og folk føder stadig færre barn. Det å ha friheten til å velge både jobb og familie uavhengig av kjønn er et viktig ellement både for å oppnå lykke, og løse problemet med en eldrende befolkning.

Bedre balanse mellom jobb og familie

Tidligere i å var jeg med i en paneldiskusjon hvor temaet var «kan kvinner redde Japan». Det er ingen tvil om at Japan er nødt til å bruke den store ubrukte arbeidskraften som husmødre representerer. Allikevel kan ikke kvinnene alene snu den negative utviklingen. Menn må også bidra, ved å jobbe mindre og få mer tid til å bidra i hjemmet. Uten en slik endring vil barna utebli, og det er jo virkelig de som er redningen og framtiden.

Et nettverk som gir trygghet og fellesskap vil motarbeide ensomhet og fostre lykke enten man har egen familie eller ikke.

Hanne Kawana

Med en bedre balanse mellom jobb og familie for begge kjønn, vil både menn og kvinner oppleve lykken ved å være en del av en familie og gleden i å bruke seg selv i en jobbsammenheng. Med et mer likestilt samfunn vil også folk få større mulighet til å skape seg et nettverk som gir trygghet og fellesskap. Et slikt sikkerhetsnett vil motarbeide ensomhet og fostre lykke enten man har egen familie eller ikke.

En felles faktor for Norge og Japan i utfordringen med en aldrende befolkning er at folk må bli mer solidariske og bidra mer til fellesskapet både i og utenfor hjemmet.