I januar 2018, da Jeløy-plattformen ble presentert, ble Venstre målt til 3,6 prosent oppslutning.
Nå: 2,3 prosent.

I januar 2019, da Granavolden-plattformen ble presentert, ble KrF målt til 3,7 prosent.
Nå: 3,6 prosent.

KrF har i sin periode som regjeringsparti kun vært målt over sperregrensen i to av 12 målinger, i mars og april i fjor. Venstre kun to av 23 målinger, mars og juni i 2018.

Felles for begge parti er en betydelig andel usikre velgere. De to sentrumspartiene topper listen over stortingsparti med størst andel usikre 2017-velgere, Venstre med 30 prosent og KrF med 27 prosent.

Venstres netto-lekkasje er størst til Ap, MDG og Høyre, henholdsvis 21.000 17.000 og 6.000 velgere.

KrFs lekkasje er størst til Senterpartiet som netto får 12.000 tidligere KrF-velgere.

KrF ville fått tre mandat på Stortinget (Vest-Agder, Rogaland og Hordaland), mens Venstre kun ville vært representert med listetoppen i Oslo, Trine Skei Grande.

Erna Solberg, Høyre og Frp er avhengig av å få KrF og Venstre over sperregrensen for å ha en sjanse til å holde på makten i en tredje sammenhengende periode.

Trenger bevis

Innad i både KrF og Venstre har det vært skepsis og splid forut for regjeringsdeltakelsen.

Begge partier trenger nå mer oppmerksomhet rundt gjennomslag og andre «bevis» på at deltakelsen lønner seg. Det har både partiene selv og regjeringen for øvrig dårlig tid på å gi dem. Høyre og Frp har hatt langt bedre tid til å lande reformer og gjennomslag.

I desember var det knyttet oppmerksomhet rundt velgeroverganger fra KrF til MDG, spesielt etter KrF-lederens utspill mot miljøbevegelsens menneskesyn og noen enkelt-partibytter fra tidligere lokale KrF-politikere. I desembermålingen var bruttoovergangen fra KrF til MDG på 8,7 prosent av KrFs 2017-velgere. Snittet for målingene fra januar til november (juli unntatt) var 1,7 prosent. Nå i januar er nivået igjen tilbake på mer normale 1,7 prosent.

Ap og Høyre går frem, Sp, Rødt og Frp tilbake. Det kan gi inntrykk av en «normalisering» av partilandskapet som gjennom hele 2019 var preget av fragmentering og polarisering. Det er ved årets start selvsagt for tidlig å si at dette er en vedvarende endring fra fjorårets klare trend.

Hovedbildet

• Det er bare Venstres tilbakegang på 1,2 prosent som er større enn feilmarginen i denne målingen.
• Aps mulige fremgang 3,2 prosent er på feilmarginen.
• Sps mulige nedgang 2,4 prosent er største negative endring i barometerverdi.
• Dagens fire regjeringspartier mangler 20 mandat for å opprettholde stortingsflertallet.
• Det er den 20 målingen på rad uten borgerlig flertall.
• Ap og Sp ville ikke hatt flertall alene, men sammen med SV hatt 91 mandater.
• Ap får 48 mandat, summen av Sp og SV er 43 mandat.
• Ap+Sp+MDG ville også gitt flertall, men ikke Ap+Sp+V+KrF.
• KrF, Venstre og Rødt er under sperregrensen, MDG er over.

Arbeiderpartiet

• Ap får sin høyeste oppslutning i barometerverdi siden mai fjor, og første gang over 25 prosent i samme periode.
• Ap øker sin lojalitet betydelig. Snittet tre siste målinger har vært på 60 prosent av 2017-velgerne som vil gjenta partivalget sitt, denne måneden er det 72 prosent.
• Ap har en positiv, netto velgerutveksling med Høyre på 32.000 velgere.
• Ap taper netto 40.000 velgere til Senterpartiet, selv i en måling hvor Ap styrker seg og Sp svekker seg.
• Ap taper også netto til SV (31.000), Rødt (14.000) og MDG (12.500).

Senterpartiet

• Sps oppslutning på 15,7 prosent er den laveste Norstat har målt partiet til for NRK/Aftenposten etter kommunestyrevalget i 2019.
• Sp har fortsatt høy lojalitet på 84 prosent, men får en større andel velgere på gjerdet.
• Selv på denne målingen det beste opposisjonspartiet til å hente velgere fra regjeringspartiene Høyre, Frp og KrF.

Høyre

• Dette er Høyres beste Norstat/Aftenposten-måling etter kommunestyrevalget i fjor høst.
• 22,4 prosent er så vidt over årsgjennomsnittet for 2019 på 22,1 prosent.
• Høyres fremgang skyldes i hovedsak flere lojale velgere, færre på gjerdet.
• Høyre mister velgere til alle andre partier enn Frp og Venstre.
• Det betyr at Høyre lekker til opposisjonen, men «tar» fra sine regjeringsvenner Frp (19.000 netto) og Venstre (6.000 netto).

Øvrige parti

• Frps nedgang kan først og fremst sees på som en justering fra desember-oppgangen. Frp ligger likevel høyere enn i oktober og november med denne målingens oppslutning på 10,3 prosent.
• MDG har ligget stabilt på over 6 prosent på hver måling etter kommunestyrevalget.
• Rødt er under sperregrensen, det skjedde kun på 3 av 11 målinger i 2011.
• SVs vekst skyldes i hovedsak lojalitet og velgerovergang fra Ap, men ville vært større om overgangen til Sp og MDG ble mindre.