NRK Meny
Normal

Jakten på fastlegene

Selvsagt finnes det råtne epler blant leger også, men de aller fleste av oss ønsker å gjøre en skikkelig jobb.

Pasient lege samtale illustrasjon

Fastlegene er utsatt for en evig mistenkeliggjøring der media, myndigheter og politikere tror de handler til pasientens beste, skriver kronikkforfatteren (illustrasjonsbilde).

Foto: Illustrasjon: Colourbox.com

Vi står midt i en rekrutteringskrise til allmennmedisinen, noe som forsterkes av mye negativt fokus på fastlegene som yrkesgruppe. Det finnes selvsagt råtne epler blant leger også, og i et yrke der tillit og integritet er spesielt viktig, er det mer enn forståelig at misbruk av egen posisjon vekker kraftige reaksjoner.

Brorparten av oss jobber imidlertid hardt, elsker jobben vår, bryr oss om pasientene våre og er langt ifra velferdsprofitører.

Pasienten er viktigst

Pasientene var den direkte grunnen til at jeg ble lege. Muligheten til å følge pasienter gjennom fødsler, sykdom og vanskelige dager var det som motiverte meg. Og det å kunne være en ressurs. Da jeg fikk et vikariat som allmennlege på Smøla, føltes det som å ha fått drømmejobben, og at målet var staket ut.

Muligheten til å følge pasienter gjennom fødsler, sykdom og vanskelige dager var det som motiverte meg.

Jeg har alltid vært en grubler, som har undret meg over åpenbare og mindre åpenbare problemstillinger. Jeg har alltid vært nysgjerrig, og den ultimate nysgjerrigheten har ligget rundt menneskets tanker, valg og levesett. Hva kan man bli da, annet enn fastlege? Fastlegens kontor er blitt omtalt som «det hemmelige rom», der pasientene deler sine innerste tanker og bekymringer.

Jeg har en fantastisk jobb som fastlege. Den har gitt meg en innsikt i livet og i menneskene som jeg aldri ville vært foruten. Jeg møter folk som har problemer og helseutfordringer langt utover det jeg hadde forestilt meg, før jeg startet i denne jobben. Møtet med slike pasienter gir meg en enorm motivasjon til å gjøre mitt beste for å bidra til å lette børa deres.

Jeg møter folk som har problemer og helseutfordringer langt utover det jeg hadde forestilt meg.

Jobben er et privilegium, som setter mitt eget liv i perspektiv og gir meg selv mulighet til å se hvor godt jeg har det, tross enkelte utfordringer. Og det motiverer i mitt tilfelle definitivt mer enn lønna.

Mange av pasientene mine står alene i ekstreme situasjoner. Selv om de fleste takler mye med imponerende styrke, er ikke det alltid nok. Da kan jeg være en støtte, en samtalepartner som kan gi råd og veiledning og av og til behandling. I slike tilfeller er det kanskje ikke så rart at vi strekker oss langt, med kvelds- og helgearbeid.

Takknemlige pasienter

Mange pasienter er takknemlige, mange har jeg kontakt med i årevis etter at de ikke lenger er pasientene mine, fordi jeg betyr noe for dem, og de for meg. Det er fantastisk givende.

Noen sier at vi ikke bør investere så mye følelser og tid i pasientene, for da holder vi ikke ut i jobben. Det er jeg uenig i. Det er nettopp det å investere som gir meg aller mest igjen. Og jeg tror de kjenner det, pasientene.

Det er dette som er gullet i fastlegeordningen.

I Norge har jeg muligheten til å ha disse «fastpasientene», som også kan velge meg bort hvis de ønsker det, men som oftest er de fornøyde og blir, i år etter år. Da blir de til mer enn et navn, heldigvis. De blir til noen vi kjenner.

Det er dette som er gullet i fastlegeordningen; kontinuitet, personlig kjennskap og en forpliktende relasjon. Den er ufattelig verdifull for meg, forhåpentligvis også for pasientene.

Les også Hva skjer når fastlegen blir tatt for juks?

Når tilliten brytes

Men relasjonen settes kraftig på prøve når de av pasientene som av ulike grunner sliter med å stole på andre, blir foret med informasjon om at fastlegen tar ulovlige gebyrer, utnytter takstsystemet, sykmelder over en lav sko, tjener penger på pasienter som ikke går til legen, henviser for mye, henviser for lite, har for lite kunnskap, er for lite digital, og verst av alt; ikke bryr seg om pasientene. Jeg stopper nå.

De aller, aller fleste av oss ønsker bare å gjøre en god jobb, uten heksejakt fra forbrukerrådet og media.

Det er ikke så lenge siden det var mulig å være lege også for de minst tillitsfulle, de som ikke har lett for å tro at noen kan hjelpe. Krevende har det alltid vært, men med tid og innsats har man oftest greid å definere et felles mål. Nå er dette blitt en svært vanskelig oppgave, takket være en evig mistenkeliggjøring der media, myndigheter og politikere tror de handler til pasientens beste.

Vi har strukket oss så langt vi klarer for dette gullet i fastlegeordningen vi tror så sterkt på. Mye kan forbedres. Innsyn er bra, kvalitet og kunnskap essensielt. Ventetiden bør ned, og leger som utnytter takstsystemet må tas. Men de aller, aller fleste av oss ønsker bare å gjøre en god jobb, uten heksejakt fra forbrukerrådet og media.

På forhånd takk!