Replikk

Ja, vi ønsker også å være stolte

Vi skulle gjerne vært stolte av oppdrettslaksen, men det forutsetter at villaksen ikke blir drept av lus.

Pål Mugaas

Oppdretterne i de sonene hvor villaksen lider hardest, har hatt fire år på seg til å finne en måte å produsere på som ikke dreper villaks. De har ikke benyttet sjansen, skriver kronikkforfatter.

Foto: Ayna Heilong

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen ønsker i sin kronikk at nordmenn skal være stolte av oppdrettslaksen.

Det skulle vi gjerne også ønske, men det krever mer enn de faktorene ministeren trekker fram.

De punktene Ingebrigtsen omtaler, er det lett å si seg enig i.

Oppdrett har lavt klimaavtrykk sammenlignet med kjøtt, det brukes nesten ikke antibiotika og det jobbes aktivt med alternative fôrkilder istedenfor soya. Men så begynner det å skurre.

Ministeren nevner ikke det virkelige problemet. Nemlig at lakselus dreper villaksen.

Ministeren skriver at miljøtilstanden stort sett er god eller meget god. Det han refererer til er undersøkelsene av bunnforholdene rett under de åpne merdene, uten at han sier det direkte.

Det etterlatte inntrykket for dem som ikke kjenner til problemene oppdrettsindustrien skaper, er at miljøtilstanden er god.

Det er den definitivt ikke.

Ministeren nevner ikke det virkelige problemet. Nemlig at lakselus dreper villaksen.

I fire av landets 13 oppdrettssoner dreper lakselusa så mye ville lakseunger, at oppdretterne i sonene ikke får kjøpe vekst av staten. Det betyr at de ikke får kjøpe rettigheter til å utvide anleggene.

To av sonene må faktisk redusere produksjonen med 6 prosent, da for mye av den ville laksen dør på grunn av lus fra oppdrettsindustrien.

Politikerne må pålegge oppdretterne å bruke lukkede anlegg.

Oppdretterne i de sonene hvor villaksen lider hardest, har hatt fire år på seg til å finne en måte å produsere på som ikke dreper villaks. De har ikke benyttet sjansen.

I én av sonene velger de isteden å gå til sak mot staten fordi de ikke tror på forskningen som viser miljøpåvirkningen.

Hadde ikke oppdretterne i disse sonene neglisjert lakselusa, kunne de også kjøpt vekst av staten. Det hadde blitt 4,1 milliarder mer til staten og derigjennom 1,53 milliarder mer til kystkommunene.

Det er penger samfunnet går glipp av fordi industrien velger å se bort fra et gigantisk problem.

Industrien velger å se bort fra et gigantisk problem.

Dette er motsetningen som villaksens forkjempere trekker fram. Det er ikke en oppkonstruert motsetning om klima og oppdrettslaks, slik ministeren synes å mene.

Løsningen er åpenbar. Politikerne må pålegge oppdretterne å bruke lukkede anlegg. Det hadde løst lakselusproblemet, problemet med rømt oppdrettslaks, sykdomsspredning og utslipp av mye av næringssaltene. Kort og godt et columbi egg.

Det er ikke en oppkonstruert motsetning om klima og oppdrettslaks, slik ministeren synes å mene.

Vi kan avslutte med å låne ordene fra journalist Kjersti Sandviks rykende ferske bok om laksen;

«Tenk om vi kunne fortelle verden at produksjonsformen i en stor, pengesterk industri ble endret for å sikre at en art, som for eksempel villaksen, ikke ble utryddet. Det ville vært en historie som viser at det nytter. En historie andre næringer kunne trekke fram som eksempel til etterfølgelse».

Tenk om fiskeriministeren kunne fortalt den historien til sine barn og barnebarn.

Da hadde vi vært stolte av oppdrettsindustrien.

Følg debatten: