Nordnorske kommuner har innført søringkarantene. En kan kalle det hva en vil, de som kommer fra Sør-Norge og utlandet behandles likt med hensyn til karantene i vår nordligste landsdel. Det er uavhengig av hvor de vokste opp, hvilken dialekt de har og hvor de måtte bo fast; kommer du fra Sør-Norge skal du i karantene. Det er helt greit mener jeg.
At justisminister Monica Mæland oppfordrer kommunene og kanskje truer litt med at det ikke er lov, betyr etter min mening fint lite. Hvis regjeringen forsøker seg på å overkjøre nordnorske kommuner skal de bare gi fullstendig blaffen i slike trusler eller pålegg.
Det later til at regjeringen og ministrene tror at Norge er det en ser fra taket på Stortinget og at det fungerer på samme måte. Det gjør ikke det. Store deler av det offentlige Norge, distrikter og byer i nord, er så marginalisert at det ikke er mulig å håndtere skikkelige kriser lengre. Kommunebudsjettene er skåret inntil beinet og gjerne litt inn i beinet, fylkeskommunene på samme vis.
Ambulansetjenestene er også barbert og høvlet ned til det uanstendige. Det virker som regjeringen er «sveiseblind» og lider av fullstendig hukommelsestap når det gjelder luftambulansetjenesten og de problemer som har vært og nødvendigvis er der.
Skulle vi få et skikkelig utbrudd av korona i Nord-Norge ville vi ha svært få muligheter til å bringe alvorlig syke til nærmeste sykehus. Regjeringen trenger ikke å trekke kortet om at det er x antall innbyggere per sykehus.
Det er ikke det som er av interesse. Du skal komme deg dit når det gjelder.
Den vanlige ambulansetjenesten er så marginalisert at vi stadig leser om samtidskonflikter i aviser og på nett. Det skjer uten at vi har virus-smitte. Hva tror en skjer hvis vi får større utbrudd av koronavirus? Har vi ikke hatt samtidighetskonflikter før så vil de komme da.
Personlig har jeg kjent dette på kroppen da jeg fikk et slag i januar 2012. Da var den ene ambulansebilen på sykehuset 69 km unna og den andre på tur dit. Da konas sønn fikk akutt blindtarmsbetennelse i 2018 måtte hun kjøre ham til sykehuset selv. Personellet på sykehuset ble forskrekket da de kom frem fordi de ikke kom i ambulanse.
Med den beredskapen vi har i distriktet, trenger en ikke være særlig skolert for å skjønne at vi har nok med vanlige sykdommer. Jeg blir bare provosert av uttrykk fra statsministeren som «Det er så langt opp dit», så derfor kan vi ikke påregne å få den beredskapen som en kan regne med å ha sør i kongeriket. Jeg blir ikke bare provosert, jeg blir rasende. Så nå skal vi altså presses til å lempe på tøffe tiltak fordi det måtte passe regjeringen og dens finansieringskilder i næringslivet.
Sorry, Erna, «det er så langt ned dit» at vi ikke bryr oss om hva regjeringen sier. I alle fall ikke før vi ser endringer i evnen til å virkelig satse penger på skikkelig luftambulanse uten anbud, nok ambulansebiler og budsjetter til kommunene og fylkeskommunene som er til å leve med her nord.
Når det gjelder «avstanden» for å sende penger er det like enkelt å sende millioner til ambulansetjenester og kommuner som til næringslivet som en er så alvorlig redd for skal gå dukken nå. Det er ikke «så langt opp» til Nord-Norge når det skal overføres penger. Det er kun noen tastetrykk. La det være like lett å la oss i distriktene få en beredskap som vi kan leve med, så kan vi diskutere å stoppe «søringkarantenen».
Når det gjelder overføringene til næringslivet som må berges, så skjønner jeg som siviløkonom at det kan gå hardt ut over mange under korona-krisen. Men jeg tviler sterkt på at frisørene, kafeene og andre småbedrifter i distriktene kommer til å se noe til «nødmillionene».
Det er de store som får disse overføringene. Forbud mot fete lønninger, bonuser og aksjeutbytter i så måte har ingen verdi. Det er bare å ha is i magen og vente til det kommer et nytt år, så kan en betale ut litt ekstra.
De nordnorske kommunene må gjerne opprettholde sin «søringkarantene» lenge, lenge, helt til at vi får vår del av kaka, skikkelig ambulanseberedskap og gjerne også Nord-Norge Banen.
