NRK Meny
Normal

Ja til Norge

Hva er det å tenke norsk? Hva betyr vår historie og kultur i møtet med det moderne og fremtiden?

Linda Hofstad Helleland på besøk hos Ola Borten Moe

Sp-nestleder Ola Borten Moe og kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) var enige om at norske verdier er under press da de møttes på gården til Borten Moe i helgen. Han utdyper temaet i denne kronikken.

Foto: Ole Martin Wold / VG

Har kristendommen en spesiell plass i vår tid? Disse og flere spørsmål spekulerer vi stadig over sommeren 2017. Mange synes å mene at det finnes få verdier som er norske. I beste fall er de importert fra Hellas, USA, Frankrike osv. Lite å skryte av med andre ord: «Jesus var ikke trønder», for å låne Trond Giskes ord.

Istedenfor en endeløs diskusjon knyttet til om det finnes norske verdier verdt å ta vare på kan vi spørre oss selv hva som må til for at Norge skal være Norge også i fremtiden.

Vår suksess ligger i at vi har klart å utvikle noe mer enn et geografisk fellesskap.

Fortellingen om det moderne Norge er fortellingen om en vellykket nasjonalstat med innbyggere som over tid utviklet felles referanser, verdier og kultur – som muliggjorde utvikling av tillit på tvers av sosiale, geografiske og religiøse skillelinjer. Vår suksess ligger i at vi har klart å utvikle noe mer enn et geografisk fellesskap. Skal Norge fortsatt være Norge, må vi klare dette igjen og igjen; fornye det, endre det, bygge ny tillit og nye fellesskap.

VG-saken: Norske verdier er under angrep

Dette er nasjonsbygging. Og den er vi ikke ferdige med; tvert imot er det like relevant og viktig i dag som for 100 år siden. Det norske fellesskapet er minst like mangslungent i dag som før, og åpenbart på andre måter. Fødested, språk, religioner og kulturer sameksisterer i et omfang vi ikke tidligere har hatt – og denne utviklingen kommer til å fortsette. Våre felles arenaer og referansepunkt er færre nå enn for 30 år siden; desto viktigere å ta vare på de vi har.

Våre verdier er under press både fra innsiden og utsiden.

Mange har ment at nasjonalstatens tid er over. Det er jeg sterkt uenig i. Jeg tror både tilhørighet og identitet knyttet til et fellesskap også i fremtiden er avgjørende. Vi trenger en ramme å utvikle egne liv innenfor, og Norge er den rammen. For hva skal den ellers være? Åpenbart ikke EØS. Men da er det nå som før ingen vei utenom en kontinuerlig prosess for å skape den tilhørighet og tilliten som er nødvendig for å lykkes. Alternativet er at det norske fellesskapet slik vi kjenner det forvitrer og at statsgrensen blir det eneste vi har felles.

Men: Våre verdier er under press både fra innsiden og utsiden. Stadig lavere arbeidsdeltakelse kan vitne om at lett tilgang på ufattelig rikdom har gjort oss bedagelige. Økende ulikheter utfordrer solidariteten vår. Mange opplever mer utenforskap. Vi er ikke kvitt nynazisme og høyreradikale krefter. Samtidig kan det heller ikke være tvil om at både stor innvandring og integreringsvansker utfordrer.

Økende ulikheter utfordrer solidariteten vår.

Mitt hovedanliggende her er at uten trygghet på egne verdier og utgangspunkt blir det som er nytt selvsagt mer skremmende. Og de svar som vi gir for å forstå og tilpasse gale. Her kommer alle hverdagseksemplene inn: Tildekkingskultur av unge jenter, kjønnsdelt gym og svømming, manglende arbeidsdeltakelse, radikal islam, laber norskkunnskap mv. Jeg tror det er riktig å være tydelig i disse spørsmålene, selv om det av og til kan bli ubehagelig.

I mange land er det helt andre normer og verdier som ligger til grunn for samfunnsstyring enn her. Og det er en av de viktigste årsakene til at så mange ønsker å komme hit. Men det er naivt å tro at alle av den grunn automatisk forstår og aksepterer de normer og verdier som bærer vårt eget samfunn.

At kristendommen har en sentral plass i vår historie og identitet er innlysende.

Disse er selvsagt ikke lett å definere eller avgrense, men det grunnleggende norske blir tydelig når man sammenligner Norge med andre land: F.eks. er Afghanistan, Sudan og Saudi-Arabia svært forskjellig fra enhver rimelig oppfatning eller forståelse av Norge. Da blir det lett å se hva vi ikke skal være eller akseptere i vårt samfunn. Da blir det lett å se at vi har mye å være stolte av i Norge.

At kristendommen har en sentral plass i vår historie og identitet er innlysende. Jeg vil peke på den som en viktig verdi – og tradisjonsbærer. Andre mener at vi samles rundt moderne og humanistiske verdier, og markerer avstand til kirken og det religiøse i verdispørsmål.

Uansett er det etter mitt skjønn feil når vi skiller kirke fra stat, fjerner K en i KRLE og innfører meldeplikt for å delta i skolegudstjeneste før jul fordi vi må tilpasse oss et flerreligiøst samfunn. Jeg kan ikke huske at representanter for andre religioner har hatt problemer med en åpen og solid verdiforankring. Så slutt å skyve disse foran i denne typen debatter.

For meg er dette en debatt som handler om hvordan vi kan bevare og videreutvikle det norske samfunnet som et åpent, inkluderende fellesskap. Et fellesskap som også i fremtiden har nok tillit til brede fellesskapsløsninger, inkludering og solidaritet.

Om mange mener at enkeltgrupper ikke bidrar gjennom arbeide og aksept for grunnleggende normer vil viljen til å betale skatt og finansiere en sjenerøs velferdsstat forvitre. For Sylvi Listhaug handler det om å stoppe så mye innvandring som mulig. For det norske kommentariatet handler det om å slå ned enhver refleksjon rundt temaet.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook OG @NRKYtring på Twitter