«Født sånn eller blitt sånn?» spurte Harald Eia for noen år siden, og gjennom TV-serien Hjernevask på NRK søkte han å gi et svar på dette. Serien skapte mye engasjement og debatt, men det ligger vel i kortene at spørsmålet ikke har et klart svar. Jeg tror likevel at miljø spiller inn på flere områder enn vi kanskje tenker over.
Jeg har arbeidet i IT-bransjen i over 30 år, og har erfaring som spenner fra laveste nivå i organisasjonen til medlem av en toppledergruppe. Gjennom alle disse årene har jeg tilhørt et stort mindretall av jenter, og jenteandelen har ikke endret seg vesentlig i løpet av denne lange tiden. Man kan spørre seg hvorfor, for nesten uansett hva man gjør i dag vil det være et element av IT i det. Dette betyr at valgmulighetene knyttet til hvilken sektor og interesseområde man ønsker å jobbe innenfor er bortimot uendelig: film/sykehus/politi/butikk/hotell/musikk/forsvar osv.
I tillegg er lønnsnivået nesten uforskammet godt i forhold til sykepleier, lærer eller frisør, i alle fall etter bare noen få år i arbeidslivet. På tross av dette har ikke jentene kjent sin besøkelsestid og strømmet til denne bransjen som ingen i samfunnet kan klare seg uten. Hvorfor velger jenter bort noe så viktig, så interessant og så lukrativt? Er de født sånn eller har de blitt sånn?
«Jenteforklart»
Selv har jeg vanskelig for å tro at jentebabyer er forhåndsprogrammert til ikke å velge IT som yrke når de har levd et par tiår. Har jeg rett, må det åpenbart skje noe med dem mens de vokser opp som har slik påvirkning at naturlige forutsetninger ikke virker lenger; de begynner å tro at teknologi og IT ikke er noe for dem. Det dreier seg sannsynligvis mye om en følelse av manglende mestring. Så etter å ha levd en stund viser statistikk at jentebabyen vil velge et tradisjonelt kvinneyrke som ofte også har det ved seg at det ikke er veldig innbringende økonomisk.
Hva får så mange jenter til å velge slik? Ett av svarene er å finne i påvirkning fra omgivelsene under oppveksten, og da i første rekke foreldre eller andre helt nære omsorgspersoner. Jeg har selv to barn, jente og gutt, og erfarte hvor forskjellig omgivelsene forholdt seg til dem da de vokste opp. Det gjaldt spesielt i barnehage, SFO og skole som alle er svært viktige i denne sammenhengen. Viktig fordi de ansatte tilbringer mye tid sammen med barna i et miljø der barna lærer sosialisering og får sitt første møte med holdninger og meninger fra samfunnet ellers.
Jeg tror at foreldre har en stor aksje i at jenter blir slik at de velger bort yrker innenfor teknologi, yrker som også i større grad ville sikret døtrene bedre økonomisk enn de tradisjonelle kvinneyrkene. Jeg har laget meg et uttrykk som jeg kaller å bli «jenteforklart». Det betyr at man mener at jenter ikke klarer ting – og man forklarer det med at de er jenter, og bare det. Det kan dreie seg om matematikk, å fikse sykkelen sin når kjedet har falt av, eller å bli ingeniør. Eksemplene er mange.
Det er i hverdagen det skjer
I psykologien opereres det med et begrep som kalles «forsterkning» som fremkaller en reaksjon hos den som blir gjenstand for det. Jeg tror at foreldre bedriver forsterkning (av en holdning som egentlig ikke er ønskelig) når de «jenteforklarer» døtrene sine. Det de forsterker, er oppfatningen av at jenter ikke forstår seg på teknologi, og de gjør det ubevisst gjennom småting i hverdagen: Pappa: «Nettbrettet ditt trenger oppdatering og du klarer det ikke selv? Jeg skal gjøre det for deg!» Mamma: «Kanskje du heller skulle prøve ballett enn judo?»
Vi har et helt ferskt eksempel fra SFO ved en skole i Trondheim. Jentene ble tilbudt neglespa, mens gutta skulle få en PC-dag og fart og moro i gymsalen. 20 år med slik påvirkning og forsterkning tror jeg er en av hovedårsakene til at så få jenter ser ut over de tradisjonelle kvinneyrkene når de velger utdanning etter videregående.
Foreldre bør derfor være seg mer bevisst på hvordan de påvirker barna sine når det gjelder utdannelse og valg av karriere. Det er i hverdagen det skjer. Summen av de bitte små dryppene som kommer gjennom hele oppveksten er avgjørende. Dette, sammen med positiv forventning til hva barna faktisk er i stand til å mestre, tror jeg er nøkkelen til at jenter skal oppleve at de har flere valgmuligheter enn i dag. For de stenger seg selv ute fra spennende, utviklende og innbringende yrker fordi de hele livet (indirekte) er blitt fortalt at de ikke mestrer dem.
FØLG DEBATTEN: og
