NRK Meny
Kronikk

Iranernes drøm lever videre

Presidentvalget i Iran var på mange måter en seier for reformistene. Maktkampen mellom presidentembetet og den åndelige lederen vil fortsette.

Hassan Rohani

Hassan Rohani trakk det lengste strået, og ble valgt til ny president i Iran. Her viser han frem identitetspapirene sine etter at han har stemt.

Foto: FARS NEWS / Reuters

Det 11. presidentvalget i Iran er unnagjort, og den iranske presidenten heter Hassan Rohani. Til tross for at Rohani har sittet i diverse maktposisjoner siden 90-tallet, blant annet med ansvaret for forhandlinger med vestlige makter om Irans atomprogram før Ahmadinejad ble president i 2005, har han aldri vært regnet som en tungvekter i iransk politikk.

Likevel var det nettopp Rohani som reformkrefter slo ring om under valget. I en tid da de fem andre presidentkandidatene representerte ulike maktbaser, erklærte de tidligere presidentene Khatami og Rafsanjani, i likhet med mange av de som var misfornøyde med det forrige presidentvalget, sin støtte til Rohani.

Symbolet på håp

Rohanis seier i dette valget er på mange måter en seier for reformistene i Iran. Mens makthaverne de siste fire årene har brukt alle mulige midler til å slå ned på enhver annerledestenkende ytring og aktør, har Rohanis seier blitt et symbol for håp. De siste fire årene har vært en konstant økonomisk og politisk nedtur for landet. Nå virker det om den komplekse politiske situasjonen i Iran har tatt en ny vending. Folk feirer på gatene og reformistene gratulerer hverandre.

Nå virker det om den komplekse politiske situasjonen i Iran har tatt en ny vending.

Sharam Alghasi, sosiolog

Det er i dag allmennkunnskap at presidentembetet i Iran ikke må forveksles med presidentembetet i mange andre land. For det første er ikke det iranske presidentvalget et fritt valg. Det er ikke slik at de som ønsker det kan stille til valg. Til dette er det politiske systemet alt for komplisert, eller rettere sagt alt for kontrollert.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter

Ble nektet å stille til valg

Vokterrådet er organet i det iranske parlamentet som blant annet har som oppgave å filtrere kandidater før presidentvalget. Rådet består av 12 medlemmer hvorav halvparten plukkes av den åndelige lederen og halvparten plukkes av landets dømmende makt. Lederen av landets dømmende makt plukkes igjen av den åndelige lederen. Dette innebærer at den åndelige lederen og hans maktbase er avgjørende for hvem rådet vurderer som egnet eller ikke egnet til å stille til valg.

I kjølvannet av forrige presidentvalg, der to av presidentkandidatene fortsatt sitter i husarrest, og mange opposisjonelle ble fengslet, var det definitivt lite håp om at en ny president ville kunne forbedre de ekstreme politiske og økonomiske tilstandene i landet. Denne oppfatningen ble forsterket da tidligere president Akbar Hashemi Rafsanjani, en meget sentral skikkelse i iransk politisk historie siden revolusjonen i 1979, ble nektet å stille til valg. Ryktene ville ha det til at vokterrådet avslo han på grunn av hans høye alder.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Stor valgdeltakelse

I realiteten har Rafsanjani i de siste årene fremstått som en forsiktig kritiker av både Ahmadinejad og den åndelige lederen, Khamenei. Alle i maktposisjon har brukt enhver anledning til å angripe Rafsanjani for blant annet hans støtte til reformvennlige krefter. Rafsanjani hadde i de siste fire årene blitt symbolet på fienden innenfra, en som trakk i alle trådene i kampen mot makthaverne i landet. Da Rafsanjani ble nektet å stille til valg, snakket store deler av det iranske samfunnet og opposisjonen i og utenfor Iran om massiv boikott av valget.

Da Rafsanjani ble nektet å stille til valg, snakket store deler av det iranske samfunnet og opposisjonen i og utenfor Iran om massiv boikott av valget.

Sharam Alghasi, sosiolog

Alt tydet på at det skulle bli et valg med veldig lav oppslutning, som ville føre til valget av en ny president tett knyttet til den åndelige lederen og revolusjonsgarden. Det ble ikke slik. Rafsanjani, sammen med Khatami, gikk ut og erklærte støtte til Rohani. Resten er historie; nærmere 75 prosent av stemmeberettigede deltok i valget, og 51 prosent ga sin stemme til Rohani. Enhver stemme ble som en støtteerklæring til Rafsanjani, men enda viktigere; enhver stemme ble til støtte for reformbevegelsen i Iran.

LES OGSÅ: Espen Barth Eide om den nye presidenten

Folkets røst

Det iranske presidentvalget er ikke et fritt valg, og presidenten har begrenset makt. Men gang på gang har valget likevel vist seg å bli en markering for befolkningens krav om reformer. Mens den åndelige leder beveger seg mer og mer i retning av et totalitærstyre, fremstår presidentembetet som en anledning til å organisere folkets røst i Iran. Presidentembetet i Iran illustrerer et innbakt dilemma i det iranske politiske systemet. Du har en president som skal styre, men samtidig har du parallelle organer, ledet og styrt av den åndelige lederen som sitter med den reelle makta.

Mens den åndelige leder beveger seg mer og mer i retning av et totalitærstyre, fremstår presidentembetet som en anledning til å organisere folkets røst i Iran.

Sharam Alghasi, sosiolog

Dette dilemmaet har fulgt nesten samtlige iranske presidenter siden revolusjonen i 1979, og konfliktnivået har nådd nye høyder i Ahmadinejads presidentperiode. I kjølvannet av konflikten mellom Ahamdinejad og aktører rundt den åndelige lederen, har flere stemmer nært knyttet til den åndelige lederen gått ut og erklært 2013-valget som et endelig oppgjør med dilemmaet knyttet til maktfordeling mellom åndelig leder og presidenten. Noen har til og med snakket om å bli kvitt hele presidentvervet.

Ufarlig?

Denne gangen ville vokterrådet kun ha kandidater som populært kalles «velayatmadari», de som følger den åndelige lederen til punkt og prikke. Med Rafsanjani nektet som kandidat, kunne vokterrådet trygt føre inn en ufarlig Rohani på lista. Han var en av de få som aldri hadde markert seg som en opposisjonspolitiker, heller ikke i de massive protestene etter forrige presidentvalg. Med Rafsanjani ut av bildet, kunne Rohanis kandidatur gi et inntrykk av mangfold i valget, tenkte vokterrådet.

Men der tok de grundig feil. Nå er Rohani blitt president, maktkampen mellom presidentembetet og den åndelige lederen fortsetter, og med det lever iranernes drøm om endringer videre.