Kronikk

Intet mytteri i Frp

Mediene forventer bikkjeslagsmål mellom grasrota og ledelsen i Fremskrittspartiet, men de vil bli skuffet.

Per Sandberg, Letnes

Per Sandberg velger kjærligheten foran politikken og det fortjener honnør, skriver Jan Arild Ellingsen. Bildet av Sandberg og kjæresten Bahareh Letnes la Sandberg ut på Facebook, med teksten «Vi står til Dovre faller».

Foto: Skjermdump

Alle partier må gjennom opp- og nedturer, selv store partier som Arbeiderpartiet og Høyre.

For noen år siden viste meningsmålinger en oppslutning i Nord-Norge på opp mot 40 prosent, for siden å svinge til under 10 prosent. For samtlige partier kommer slike utslag som en følge av hvordan velgerne opplever partiene, deres ledere og velgerlojaliteten.

Frps svingninger har over tid blitt mindre. Det viser styrken til partiet i opp- og nedturer.

Dette kunne blitt et nytt «Dolkesjø».

Imponert av Sandberg

For meg er dette et resultat av et sterkt og riktig fokus på organisasjonskultur og hva som kreves for å håndtere daglige utfordringer i politikken. Her har Carl I. Hagen mye av æren.

Nå har Per Sandberg kastet inn håndkleet etter reisen sin til Iran. At Per Sandberg ikke er lettskremt er noe de av oss som kjenner ham godt, vet inderlig vel.

Jeg er imponert over at han holdt ut så lenge som han gjorde.

At Per Sandberg velger kjærligheten heller enn et videre liv i politikken, sier mye om hans personlige fokus, og fortjener honnør.

Det er mange meninger om han burde gjort det tidligere eller ei, og likeledes om Erna Solberg burde reagert tidligere. Faktum i dag er uansett at Per Sandberg forlater norsk politikk, med de konsekvenser det får.

Du «kødder» ikke med en FrP-velger eller et medlem av partiet.

Mediene forventer nå en kamp mellom grasrota og det etablerte ledelsesnivået i partiet. Jeg tror mediene blir skuffet. Dersom de forventer en åpen kamp mellom de fraksjoner som måtte finnes, blir skuffelsen desto større.

Støy og uro

Partiet har lært, og evnen til å kommunisere budskapene gjør partiet bedre enn de fleste, til frustrasjon og skuffelse for våre politiske motstandere.

Jeg er overbevist om at Siv Jensen og den øvrige ledelsen i partiet er klare over hvilke valg som må tas for å holde partiet sammen. Dette kunne vært et tidspunkt for en like stor intern rystelse som «Dolkesjø» var, men det kommer ikke til å skje.

Utfordringen er å sørge for at balansen mellom grasrota og de som er betalte politikere i partiet, vektes riktig. I motsatt fall vil det kunne føre til støy og uro.

Et parti som Frp, med sterke individualiser, trenger et balansert politisk midtpunkt, der de ulike gode kreftene møtes.

Ethvert parti som ignorerer slike krefter kan fort komme til å få seg en overraskelse man ikke ønsker, og siden slike «revolusjoner» som oftest starter nedenfra, er ledelsen det siste leddet som forstår hva som er i ferd med å skje.

Listhaug er elsket

Grasrota i Frp vil bli fornøyde og glade for at Sylvi Listhaug får en tydeligere rolle igjen. Tidlig i forrige stortingsperiode, da Frp kom i regjering for første gang, var nettopp hun og Per Sandberg de to som bidro til gode meningsmålinger, mens partiet lærte seg hvordan man jobber i regjering.

FrP står ikke på randen av et mytteri eller en «høstrevolusjon».

Nå forlater Per Sandberg politikken, noe som legger en enda større byrde på Sylvi sine skuldre. Men finnes det en person i Frp som makter å bære en slik forventning og levere i forhold til det, så er det nettopp Sylvi Listhaug.

Hun kommer garantert til å frustrere politikere fra andre partier igjen, noe som vil bety at hun blir desto høyere elsket av sine egne. Og er det noe en politiker trenger så er det støtte fra egne velgere, medlemmer og parti.

Frp står ikke på randen av et mytteri eller en «høstrevolusjon». Dersom det skulle skje, vil det kun gi makt til våre politiske motstandere med Ap i spissen.

Belærende ledelse

I en tid da Jonas Gahr Støre har uttalt at han ønsker å bli statsminister, må Frp vise ansvar og ikke tilrettelegge for et slikt skifte. I så fall vil Frp ikke bare ramme seg selv, men også det borgerlige samarbeidet.

Målet vårt er å være et tydelig og godt alternativ til de sosialistiske partiene og fortsette i regjering.

En av styrkene til Frp er nettopp grasrota i partiet. Det er mulig at noen vil si at jeg ikke vet hva jeg snakker om, men jeg tror at Frp, på samme måte som Ap, er totalt avhengig av å lytte til egne medlemmer og velgere.

Dersom noen i ledelsen i Frp skulle falle for fristelsen til å være belærende ovenfor egne folk, kan alle være trygge på at det vil bli behørig kommentert og lagt merke til.

Du «kødder» ikke med en Frp-velger eller et medlem av partiet.

Som en som har representert Nordland fylke på Stortinget i 16 år har jeg opplevd dette på godt, og av og til litt mindre godt. Denne åpenheten er etter hvert blitt en kvalitet og samtidig en del av partiets integritet.

Ta grasrota på alvor og det vil gå partiet godt. I motsatt fall gir resultatet seg selv.

Følg NRK Debatt på Facebook