Voldelig ekstremisme og radikalisering er blitt en del av vår hverdag. Disse kreftene kan oppstå hvor som helst, reise hvor som helst, og slå til hvor som helst.
Da er det avgjørende at vi har muligheter til å kontrollere og ufarliggjøre disse kreftene – når vi ser at det er behov for det.
Sikre nasjonale interesser
Det er nødvendig å sikre personer som er utvist fra Norge som følge av grunnleggende nasjonale interesser, men vernet mot retur. Derfor har Justis- og beredskapsdepartementet gitt politiet instruks om at slike personer, som en hovedregel, skal pålegges bestemt bosted og meldeplikt etter utlendingslovens paragraf 105. Forutsetningen for å kunne gjøre dette, er at vilkårene i loven er oppfylt.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
Utlendingsloven paragraf 105 gir politiet hjemmel til å pålegge utlendinger meldeplikt og bestemt oppholdssted – hvis vedkommende utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, men er vernet mot retur. Med andre ord: Om en utlending som er ansett som for farlig til å ta inn i Norge, ikke kan sendes ut igjen, har politiet en mulighet til å utøve en form for kontroll over vedkommende – hvis vilkårene er oppfylte i den enkelte sak.
Det var det opprinnelige formålet med lovhjemmelen i utlendingsloven, og dette er også formålet med instruksen.
Å vurdere om disse vilkårene er til stede, om restriksjonene er nødvendige, og hvordan de i så fall skal benyttes, er en politifaglig og rettslig oppgave, og må gjøres i hver enkelt sak.
Vesentlig trussel
At noen som er utvist fra Norge av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, men samtidig er vernet mot retur, skal ha full bevegelsesfrihet og være utenfor myndighetenes kontroll, strider ikke bare mot den alminnelige rettsoppfatning. Det kan også utgjøre en vesentlig trussel mot samfunnssikkerheten. Regelen i utlendingsloven er til for å sikre grunnleggende nasjonale interesser, og det er utlendinger som anses som en trussel mot disse verdiene som omfattes. Grunnene til at det ikke vurderes som sikkert å slippe en person inn i landet, er de samme som grunnene til at vedkommende bør pålegges en form for kontroll så lenge han eller hun oppholder seg her.
SE OGSÅ: Intervju med justisminister Anundsen
Politisk oppgave
Det er en politisk oppgave å sikre at myndighetene har de verktøyene de trenger for å ha kontroll på personer som må oppholde seg i landet, til tross for at de er utvist for å true grunnleggende nasjonale interesser. Derfor er denne instruksen gitt.
Om en utlending som er ansett som for farlig til å ta inn i Norge, ikke kan sendes ut igjen, må politiet ha en mulighet til å utøve en form for kontroll over vedkommende – hvis vilkårene er oppfylte i den enkelte sak. For det første må det være tilstrekkelig grunn til pålegg. Og pålegget må ikke være et uforholdsmessig inngrep. Inngrepene i personens bevegelsesfrihet skal stå i forhold til trusselen. Påleggene skal med andre ord bidra til å gjøre trusselen mindre – eller fjerne den fullstendig.
Viktig å ha kontroll med slike personer
Hva som er forholdsmessig er en politifaglig og rettslig vurdering som skal gjøres i hvert enkelt tilfelle.
Politiet har mulighet til å pålegge vedkommende å bo på en bestemt adresse, slik at man til enhver tid vet hvor personen er, og hvor han eller hun er å få tak. Videre kan personen pålegges en regelmessig meldeplikt, hvor hyppighet også er noe som vurderes i hvert tilfelle. Det er også mulighet til å pålegge personen å oppholde seg innenfor et begrenset geografisk område.
Justis- og beredskapsdepartementet har utformet en generell instruks først og fremst for å sikre at lovhjemmelen i utlendingsloven som hovedregel blir benyttet – i de tilfeller der det er grunnlag for det. Det er viktig å ha kontroll med slike personer og å begrense deres muligheter til å ha kontakt med, samarbeide med og drive rekruttering til uønskede ekstreme miljøer.
FØLG KREKAR-SAKEN: NRKs Nyhetssenter
Viser at systemet fungerer
Vi ser nå det første eksempelet på at det er truffet et vedtak om meldeplikt og bestemt oppholdssted i en sak som berører grunnleggende nasjonale interesser. Det er bra og viktig. Det viser at vi i møte med en ny og uforutsigbar trussel har gode kontrollmuligheter for politiet og et effektivt vern for samfunnet.
Det viser at systemet fungerer.
Og jeg tror at det vil komme flere saker i tiden fremover der vi vil ha behov for denne kontrollen og dette vernet.
