Hopp til innhold
Kronikk

Innovasjon krever frihet

Det eneste som kan løse krisen i kulturbransjene er uavhengig innovasjon, og til det trenger man programvareutviklere. Så hvorfor lytter ikke kulturministeren til dem?, spør stipendiat Kjetil Kjernsmo.

POLAND/ An internet cable is seen at a server room in this picture illustration taken in Warsaw

Opphavsretten i dag er ikke basert på balanse. Den gjør ingenting godt for noen, verken for kunstnerne, forbrukerne eller samfunnet, skriver stipendiat Kjetil Kjernsmo.

Foto: KACPER PEMPEL / Reuters

Når kulturministeren skriver: «Det er ingen motsetning mellom styrket håndheving [av Åndsverksloven] og utvikling av gode lovlige tjenester», så avslører hun store mangler i sitt erfaringsgrunnlag.

Saken er nemlig at alle som er i stand til å utvikle slike tjenester vet at det er feil, og de har gjerne selv følt det på kroppen, mange hver eneste dag.

Et politikerdekret kan ikke endre dette. Skal dette problemet løses er det nødvendig at uavhengig innovasjon blir muliggjort, og det må skje ved at man lytter til dem som går mil etter mil i for trange sko hver dag. Det nytter ikke late som om disse erfaringene ikke eksisterer. Men det er det kulturministeren gjør.

LES OGSÅ: Pirate Bay-gründer: – Den nye loven er som Kina med lusekofte.

Endringene som måtte komme

I 1982 vitnet sjefen for Den amerikanske filmindustriens forbund, Jack Valenti, i den amerikanske kongressen. Han sa blant annet «jeg forteller dere at videoopptakeren er for filmprodusentene og offentligheten det samme som [massemorderen] kveleren fra Boston er for en kvinne hjemme alene».

Dem som satset på betalingstjenester for kulturproduksjon gikk fort dukken. De ble aktivt boikottet av underholdningsindustrien.

Kjetil Kjernsmo, stipendiat

Valenti reagerte slik fordi kostnadene ved eksemplarframstilling hadde begynt å falle. For samfunnet er dette et framskritt. Og industrien han representerte har fortsatt ikke klart å se hvordan man skal tjene penger der knapphetsøkonomien ikke setter begrensningene. Disse ordene var startskuddet i krigen mot en verden i endring.

Heldigvis tok ingen ham seriøst den gangen. I 1991 slapp Tim Berners-Lee sin oppfinnelse, World Wide Web. I sin første trykte artikkel om oppfinnelsen nevnte han at det kunne få store følger for hvordan ting blir publisert, og at det var viktig å få til gode betalingsløsninger. I 1996 startet han derfor et standardiseringsarbeid for å få dette til. Interessen var først stor, og mange deltok i arbeidet.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Løsningene ble boikottet

I mellomtiden dukket det opp mange tjenester for betaling, som (nå nedlagte) Fairtunes og Paypal. De som først og fremst satset på betalingstjenester for kulturproduksjon gikk fort dukken. De ble aktivt boikottet av underholdningsindustrien. Selvsamme Jack Valenti uttalte at de ville sørge for at det ikke skulle eksistere noe distribusjonssystem for film som ikke Hollywood godkjente.

I 2000 stanset også standardiseringsarbeidet. Industrien hadde vist seg ikke å være interessert i betalingssystemer.

Siden har betalingssystemer kommet og gått. Kundevennlige nettsider for musikk har også kommet og gått, og nei, det er ikke vanskelig «å konkurrere med gratis», slik kulturministeren hevder. Den kontroversielle nettbutikken AllofMP3 klarte fint å gjøre det, men underholdningsindustrien svarte med søksmål og blokkering, ikke samarbeid eller lærdom.

De ville sørge for at det ikke skulle eksistere noe distribusjonssystem for film som ikke Hollywood godkjente.

Kjetil Kjernsmo, stipendiat

Innovasjon vil ikke tillates

Jeg ble selv fløyet til London på jobbintervju i 2006. «Gründerne har nettopp solgt sitt forrige prosjekt for 2 milliarder euro», sa intervjueren, «og er nå klare for å revolusjonere TV-mediet. De skal gjøre det på medieindustriens premisser.»

Jeg takket nei, tross gunstige betingelser, fordi allerede da var det klart at å følge industriens premisser ville føre til at man lagde noe ingen ville ha. Men flere venner slukte agnet. De la ned enormt arbeid, og systemet var i sannhet nyskapende, men det fikk aldri kunder, de ble kjørt i senk av en industri som aldri kom med avklaringer.

Uendelig med penger og noen av de beste utviklerne i verden er ikke nok, du kan ikke lykkes.

Kjetil Kjernsmo, stipendiat

Meldingen fra medieindustrien var klar: Ingen uavhengig innovasjon vil tillates. Uendelig med penger og noen av de beste utviklerne i verden er ikke nok, du kan ikke lykkes.

Knuste drømmer

Problemet er at det er så mange som har sånne historier. Folk som har tapt millioner av kroner på prosjekter som har blitt motarbeidet. Utviklere som har satt seg selv i en situasjon de ikke etisk kan forsvare. Lange rettsprosesser som er straff nok, selv om de ender i frifinnelse. Drømmer som knuses med hard hånd. Noen har tatt sitt eget liv i frustrasjon.

Industrien har vist seg ikke å være interessert i betalingssystemer.

Kjetil Kjernsmo, stipendiat

Problemet er at alle som kan skape disse løsningene bærer på slike historier, eller kjenner noen som har vært i en slik situasjon. Og alle vet så altfor godt at det er opphavsrettslovgivningen som er problemet. Innovasjon er ikke noe som kan bestilles eller vedtas. Først må det en god ide til, og så frihet til å utvikle den. Loven tar fra oss denne friheten.

Allerede før forrige revisjon av Åndsverkloven var det problemer, og siste forslag er helt riv ruskende galt! Jo, kulturminister, ditt arbeid er i sterk grad i motsetning til gode, lovlige tjenester! Faktisk er loven den viktigste årsaken til krisa, og den viktigste årsaken til at krisa ikke blir løst! Vi har prøvd i 20 år å ordne dette problemet, men politikerne har vært totalt uinteressert i å prøve andre løsninger enn de autoritære.

Ungdommen faller fra

PISA-undersøkelsene viser ofte til Finland som et eksempel på en god utdanningspolitikk for å rekruttere til naturvitenskap og teknikk. Det som sjeldent blir trukket fram er at andre deler av PISA-undersøkelsen viser at Finland også topper statistikken over land der elevene misliker naturvitenskap og teknikk mest. ROSE-undersøkelsene ser ut til å vise noe av den samme trenden:
I industrialiserte land der utdanningsnivået på disse områdene er høyt, mener mange at vitenskap og teknikk ikke fører med seg mye bra for livene deres.

Meldingen fra medieindustrien var klar: Ingen uavhengig innovasjon vil tillates.

Kjetil Kjernsmo, stipendiat

Det er lett å se at ungdommen har rett når de avviser å delta i teknologiutviklingen: Selv om man finner mobilen nyttig, blir man også bevisst på at den er en fiende. Med Datalagringsdirektivet vet du at alt du gjør, alle du snakker med, hvor du er, vil overvåkes hvert eneste minutt hele døgnet. Med åndsverksloven vet du at mobilen slett ikke er din, den kontrolleres av en autoritet som ikke står til ansvar overfor noen.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Bleke skygger

Når alle programmerere vet at i beste fall får du jobbe med et system som Spotify, som alle også vet er en ekstremt dårlig deal for de aller fleste musikere, en deal som ikke kan bli bedre fordi de store tar hele kaka, så kan ingen bebreide ungdommen for ikke se hvordan man skape noe godt innenfor et slikt system! For oss som kjenner forskningsprosjektene og utviklingen som foregår i undergrunnen, så er Spotify og Netflix fortsatt en blek skygge av det man kunne ha fått.

For oss som kjenner forskningsprosjektene og utviklingen som foregår i undergrunnen, så er Spotify og Netflix fortsatt en blek skygge av det man kunne ha fått.

Kjetil Kjernsmo, stipendiat

Opphavsretten i dag er ikke basert på balanse. Den gjør ingenting godt for noen, verken for kunstnerne, forbrukerne eller samfunnet. Det eneste som kan løse denne krisa er uavhengig innovasjon, og til det trenger man programvareutviklere. Så hvordan, helt konkret, har kulturministeren tenkt å overbevise utviklerne om at alt de vet om underholdningsindustrien er feil?