Allerede i juni skrev NRK om at våren 2018 ville bli en inneklemt-fest. Andre norske nyhetssider skrev om arbeidernes rettigheter når det gjelder inneklemte dager. På toppen av det hele finnes det til og med en webside som heter inneklemtedager.no.
Det føles som at de fleste nordmenn allerede i november i fjor visste at 17. mai kom til å falle på en torsdag i år. Hvorfor er nordmenn så opptatt av inneklemte dager, og hva i alle verden betyr det begrepet? Det finnes ikke noe ord for det på fransk, og jeg har lenge lurt på hva det betyr. «Klem» er et ord som brukes om mange forskjellige ting på norsk, så det er viktig å forstå hva vi snakker om her.
Er inneklemte dager de dagene hvor nordmenn er i tidsklemma? Nei, sa venninnen min Silje. Det er dagene hvor vi unngår tidsklemma. Er denne inneklemt-festen som NRK skrev om en sånn fest hvor nordmenn gir masse klemmer til hverandre, i motsetning til resten av året hvor de knapt snakker med naboene de tilfeldig møter på bussen? Nei, tenkte jeg. Sånne dager hvor de gir masse klemmer til hverandre heter bare «fredager og lørdager på vei til nachspiel.»
Svaret er at inneklemte dager er et fint begrep for nordmenn å bruke når de skal snakke om alle dagene hvor man faktisk bør jobbe, men kan forhandle om å ta fri. Det er som et spill, og det gjelder å finne en strategi for hvordan man kan bruke alle røde dager til å ta så mye fri som mulig uten å ta ut feriedager. En slags maksimering av ferie i tillegg til de fem ukene man får årlig.
Inneklemt-sesongen i Norge begynner hvert år med påskeferien og slutter i utgangen av mai. I en kalender hvor et vanlig menneske som meg bare ser noen helligdager her og der, ser en nordmann en ferie som kan vare opp til 11 dager i påsken.
Det blir enda flere muligheter for langhelger i mai. Totalt er det 10 røde dager mellom påske og slutten av mai, med mange inneklemte dager, avhengig av året.
Mange nordmenn tror også at hver eneste fredag er en inneklemt dag. Derfor er det lov å dra kl. 12 hver fredag eller ikke komme på jobb i det hele tatt. Det er jo en dag med jobb før to dager med fri, derfor skjønner jeg forvirringen, men fredager regnes ikke som inneklemte dager i denne sammenheng.
For deg som fortsatt er litt forvirret, her er tre grunnleggende sosiale regler som nordmenn følger når det gjelder håndteringen av inneklemte dager:
1: Inneklemt-sesongen krever god planlegging. Langhelger for neste vår blir planlagt allerede i julen året før. Man trenger jo aktiviteter når det er mørkt ute og man kjeder seg i november og desember. Mens jeg klager hver vinter og bare prøver å overleve til jul, har de fleste nordmenn allerede sjekket hele neste års inneklemte dager.
Folk vet om de skal få en vanlig langhelg eller superlanghelg rundt 17. mai, og lager strategier for å få mest mulig fri med færrest mulig avspaseringsdager.
2: Alkohol er viktig før man bruker inneklemte dager. Når de nærmer seg planlegger nordmenn hvor og når de skal skaffe seg nok alkohol for å virkelig kunne nyte disse dagene. Det er viktig å planlegge siden Vinmonopolet kan komme til å stenge tidlig før en langhelg. Om det blir en langhelg på hytta tar man en liten harrytur på veien dit, eller helgen før.
Om man drar til Syden (et begrep som inkluderer mange land hvor sola skinner og ølen er lett tilgjengelig og nesten gratis) trenger man ikke å planlegge så mye. Da er det bare å forsyne seg med øl på flyplassen og fortsette på hotellet i utlandet.
3: Grunnen til at man har fri er ikke viktig. Røde dager er bare avspaseringsmuligheter. Om det er fordi det er nasjonaldagen, eller en kristen høytid spiller liten rolle. Det som er viktig er om man drar på hyttetur eller sydentur.
I Frankrike jobber man 2. pinsedag uten å få lønn. Den har siden 2004 blitt kalt "solidaritetsdagen" av regjeringen, og lønnen går til et fond for å hjelpe gamle folk. Jeg er ganske sikker på at mange nordmenn som aldri ser innsiden av en kirke hadde hylt hvis de måtte jobbe på 2. pinsedag fordi det tar bort en langhelg.
Noen mener at det bør være slutt med inneklemt-fest i Norge. Det betyr å ta bort røde dager og jobbe som vanlig. Hvilke hellige dager skal bort, da? Vi trenger 1. mai i en tid hvor arbeidsmiljøloven er svakere og svakere. Å jobbe denne dagen kan sende et svært dårlig signal til alle arbeidere i dette landet.
Skal vi bli kvitt 17. mai? Da går alle bunad-skreddere konkurs, i tillegg til de som selger jordbær i mai.
Eller skal vi kanskje bli kvitt de kristne dagene hvor ingen går til kirka lenger bortsett fra noen få på Sørlandet? Da blir det opprør i Bibelbeltet. Ingen har lyst til å se på sinte kristne.
Vi må beholde de røde dagene, og inneklemt-dagene. Vi fortjener fri noen dager etter en mørk vinter. Det gjelder både ansatte og arbeidsgivere. De fortjener å gå på fjellet og ha tid med familien sin. Alle de dagene hvor vi tar fri på inneklemte dager er jo ikke stjålet. Det er avspaseringer eller feriedager. Vi har jo jobbet for å ta fri.
Min personlige mening er at grunnen at nordmenn ikke klager når pensjonsalderen utsettes mer og mer, er fordi samfunnet nettopp tillater balanse mellom arbeid og fritid.
Fri fra jobb er det som gjør at vi fortsatt er glade og kommer på jobb hver dag, er flinke og effektive.
God inneklemt-fest!
