Red.anm: Denne replikken er et svar til kronikken «Nok mumling om asylbarn» fra Emil André Erstad (KrFU) og Tord Hustveit (Unge Venstre).
Regjeringen har fra dag én vært tydelig på at personer som har fått endelig avslag på sine asylsøknader skal ut av landet så raskt som mulig. Det er det bred politisk enighet om. Personer som ikke retter seg etter lovlige fattede vedtak er med på å undergrave asylinstituttet og ødelegge for de som skal være her med lovlig opphold.
Hvis vi som myndigheter tillater at mennesker selv skal velge hvilke regler man ønsker å følge, så sender vi et signal om at her er det fritt fram.
Det er ikke fritt fram.
LES OGSÅ: Krever nye regler for asylbarn innen 14 dager
Store utfordringer
Da vi overtok asylfeltet overtok vi også flere store utfordringer. Det satt over 5 000 mennesker i mottak med endelig avslag. Mange hadde sittet der i flere år.
Det var en uakseptabel situasjon, både for dem som hadde satt seg selv i den situasjonen, og ikke minst for norske myndigheter.
Vi handlet med én gang. Vi økte budsjettene og effektiviserte returarbeidet. Som følge av regjeringens satsing på retur av personer uten lovlig opphold, er det forventet at politiet i år vil gjennomføre minst 7 100 uttransporter. Det er flere enn noen gang. Det betyr nødvendigvis at også flere barn blir sendt ut sammen med sine familier.
Dog er det viktig å understreke at så langt i år utgjør barn 9,2 prosent av alle returnerte. Det er en nedgang sammenlignet med perioden 2010-2013, hvor andelen barn utgjorde 11,5 prosent.
Sakene er grundig behandlet
Til og med oktober har politiet returnert 543 barn. 343 av disse har blitt uttransportert til destinasjoner i Europa.
Alle barnefamiliene som har blitt returnert i 2014 har fått sin sak grundig behandlet i henhold til norsk regelverk, og de har fått avslag. Derfor er det ikke aktuelt å hente tilbake til Norge barnefamilier som er uttransportert. Barnefamilier som har oppholdt seg lenge i Norge har gjerne fått vurdert saken sin flere ganger i Utlendingsnemnda.
Også etter gjeldende regelverk er barnets beste og barnets tilknytning til Norge viktige hensyn, som utlendingsmyndighetene ser til i den enkelte sak.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter
Varig ordning snart på plass
I samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre om utlendingsfeltet ble det bestemt å innføre en varig ordning for lengeværende barn for å sikre at hensynet til barnets beste tillegges større vekt.
Regjeringen og samarbeidspartiene har vært enige om å ikke stille saker i bero i påvente av denne regelendringen.
Frem til forskriftsendringen trer i kraft, behandles sakene som involverer lengeværende barn etter gjeldende regelverk. Også dette er det enighet om.
Justis- og beredskapsdepartementet er i sluttfasen av arbeidet med en varig ordning. Et regelverk som legger mer vekt på hensynet til barnet, sammenholdt med økt satsing på retur, vil sørge for at færre barn i fremtiden blir lengeværende.
Et nytt signal
Den rød-grønne regjeringen instruerte politiet om at de innenfor gruppen som skal uttransporteres skulle prioritere barnefamilier som hadde vært lenge i Norge. Dagens regjering endret dette til å si at politiet skulle prioritere saker som omfatter barn. Det skal også prioriteres å returnere så raskt som mulig i nye avslagssaker.
Bakgrunnen for dette er at det er uheldig at barn blir værende i Norge etter at familiens søknad er avslått, særlig fordi barn lettere opparbeider seg tilknytning og får venner her. Derfor er det ekstra viktig at disse vedtakene blir effektuert raskt.
De som trenger det, får bli
Dagens regjering har helt bevisst ønsket å gi et nytt prioriteringssignal. Det er veldig uheldig at det signalet som vi ga i Tildelingsbrevet for 2014, ikke ble gjengitt i disposisjonsskrivet til politimesterne og Politiets utlendingsenhet. Det har politidirektøren beklaget.
Denne regjeringen og denne statsråden har aldri mumlet når det kommer til asylpolitikken. Vi jobber utrettelig for å bygge opp under asylinstituttet. De som trenger beskyttelse skal få det. De som ikke gjør det, må reise hjem.
Dette er det enighet om. Vi gjør noe med det.
Siden vi overtok har antallet med endelig avslag i asylmottak gått ned med 34 prosent, fra over 5 600 til 3 700. Dette er et nødvendig arbeid som vi fortsetter ufortrødent med. De som trenger beskyttelse får bli. Det skal være tydelig for alle, også Hustveit og Erstad.
