Det kontante svaret kom fra den relativt ferske Norwegian-sjefen Geir Karlsen, da han tirsdag morgen ble spurt om han angret på noe i forbindelse med bonusen han fikk for å bli i selskapet gjennom en vanskelig periode.
Sterke reaksjoner
Bonusen på 11 millioner kroner skapte sterke reaksjoner, både fra kreditorer, passasjerer og ikke minst norske myndigheter. Staten har stilt opp for Norwegian i flere runder, for å bidra til at selskapet ikke skulle gå konkurs.
Næringsminister Iselin Nybø kalte bonusene for «dårlig dømmekraft», men har ikke funnet at utbetalingene er i strid med avtalen Staten hadde med Norwegian.
«Det er like fullt svært skuffende at de bevilger store bonuser idet selskapet er ute av kravene i garantiordningen for norsk luftfart. Det er usolidarisk overfor både ansatte, kunder, aksjeeiere og kreditorer som har stilt opp for Norwegian. Det viser dårlig dømmekraft», skrev Nybø i sin respons da bonusene ble kjent.
Taus om bråket
Nå har det gått rundt to måneder, uten at ledelsen i Norwegian har villet si noe som helst om bonusene. Heller ikke i dag, som er den første dagen Geir Karlsen opptrer offentlig etter bråket.
«Lederlønninger er det styret som må kommentere», er stort sett svaret. Og formelt sett har han rett i det.
Likevel kan det virke som at Karlsen har gått glipp av viktig innsikt han kunne hatt bruk for som toppsjef for et stort, norsk selskap – som i tillegg har fått hjelp av staten: Staten inngår ikke avtaler kun basert på lovens bokstav, men også tillit. Man jobber etter intensjon.
Norwegian, staten og bonusene
19. mars 2020
Staten gir lånegaranti
Som en del av krisetiltakene under koronapandemien presenterer regjeringen en lånegaranti på 6 milliarder kroner til flyselskapene. 3 milliarder av disse går til Norwegian, forutsatt at selskapet klarer å redusere den enorme gjelden. Staten krever også at selskap som benytter seg av garantien ikke kan bruke den til å betale utbytte eller bonus til ledende ansatte.
20. mai 2020
Norwegian møter statens krav
Norwegian opplyser at selskapet har fått omgjort 12,7 milliarder i gjeld til egenkapital. Dermed kan Norwegian benytte seg av hele lånegarantien på 3 milliarder kroner.
9. november 2020
Staten nekter ytterligere hjelp
Regjeringen opplyser at staten ikke vil gi Norwegian ytterligere finansiell hjelp utover tiltakene som allerede er innført, som for bransjen totalt utgjør 14 milliarder kroner. Norwegian-sjef Jacob Schram kaller det «en knyttneve i magen».
7. desember 2020
Norwegian får konkursbeskyttelse i Irland
En irsk dommer innvilger Norwegian konkursbeskyttelse på inntil fem måneder. Det vil si at ingen kreditorer kan slå selskapet konkurs i perioden. Dette gir Norwegian et pusterom til å forhandle med kreditorene som blant annet er banker, leasingselskaper, fond og andre investorer.
8. desember 2020
Får konkursbeskyttelse i Norge
Norwegian opplyser i en børsmelding at selskapet har fått innvilget konkursbeskyttelse også i Norge.
14. januar 2021
Norwegian foreslår redningsplan
Forslaget innbærer at langdistanserutene legges ned og antall fly reduseres kraftig. Gjelden kuttes til 20 milliarder kroner og selskapet vil hente 4-5 milliarder i friske penger.
29. januar 2021
Staten bidrar på nytt
Regjeringen foreslår å spytte inn ytterligere 1,5 milliarder kroner i Norwegian i form av et hybridlån dersom selskapet klarer å hente minimum 3 milliarder fra andre investorer.
26. mars 2021
Godkjenner Norwegians redningsplan
Irske High Court godkjenner Norwegians redningsplan og sender prosessen videre til Norge.
12. april 2021
Norsk domstol godkjenner
Oslo Byfogdembete godkjennner Norwegians redningsplan.
4. mai 2021
Generalforsamling sier ja
Aksjonærene i Norwegian godkjenner selskapets redningsplan, og godtar å bli sittende igjen med bare 5,2 prosent av selskapet. Alternativet ved konkurs var å bli sittende igjen med null.
26. mai 2021
Ut av konkursbeskyttelse
Etter å ha forhandlet med 30-40 banker, leasingselskaper, flyprodusenter og flere tusen andre kreditorer, forlater Norwegian konkursbeskyttelsen. – I dag har vi skrevet historie, sier konsernsjef Jacob Schram.
4. juni 2021
Nytt styre i Norwegian
De nye eierne setter inn Svein Harald Øygard som styreleder i selskapet. Han erstatter Niels Smedegaard som forlater styret sammen med Vibeke Hammer Madsen og Jaan Albrecht Binderberger.
21. juni 2021
Schram får sparken
Toppsjef Jacob Schram må gå etter at styret i Norwegian gir ham sparken. Finansdirektør Geir Karlsen blir utnevnt til ny sjef.
22. juni 2021
Fikk millionbonus
E24 skriver at Jacob Schram og Geir Karlsen fikk en til nå ukjent millionbonus for å bli i selskapet gjennom en vanskelig periode. Dagen etter skriver DN at bonusen var på 11 millioner kroner hver. Avtalene ble inngått av det tidligere styret ledet av Niels Smedegaard.
24. juni 2021
Krever redegjørelse
Næringsminister Iselin Nybø (V) krever full redegjørelse om bonusene til Norwegian-toppene. Et spørsmål er om bonusene brøt med vilkåret i statens lånepakke fra mars 2020. Bonus-kravet i denne gjaldt ifølge Nybø fram til redninsplanen var gjennomført 26. mai.
Burde åpnet opp
Pengene som er lånt ut til Norwegian fra Staten er «dine og mine» penger. Derfor kan man argumentere for at det hviler et særlig ansvar på en toppsjef for å svare i hvert fall litt mer utfyllende om bonuser når offentligheten ber om det.
Karlsen er selvfølgelig i sin fulle rett til å avstå fra å kommentere. Men å åpne opp, og vise ydmykhet, kunne vært en smart langtidsinvestering. Kanskje kunne han fått Staten over på sitt lag igjen.
Staten betyr noe
For det er ikke noe tvil om at Statens rolle som døråpner, både her hjemme og ikke minst i utlandet, kan være nyttig å benytte seg av i fremtiden. Det er også Staten som bestemmer regler om både arbeidsliv, reguleringer og avgifter.
Å ha en god dialog, og et godt forhold til næringsdepartementet, kan være en stor fordel for en kommersiell aktør som Norwegian.
Slett håndtering
Selv om mange kan være enige i at Karlsens bonus er vel fortjent, og kanskje også helt nødvendig for å få Norwegian gjennom krisen – så er det mye som tyder på slett håndtering av både Karlsen og styreleder da det ble kjent i offentligheten.
I hvert fall fra et politisk perspektiv.
Ingen i næringslivet kan blåse i Staten. Det er man bare nødt til å forholde seg til.