Det ble intense timer i sal 250 i tinghuset i Oslo. Og det var nok ikke så mange som hadde spådd dette utfallet på forhånd. Det er lett å forstå at Jensen og hans støttespillere var skuffet, en stund så det jo ut til at han ville slippe unna med et mindre antall år i fengsel. Mange i Jensen-leiren så på det som en seier at han ble frikjent av juryen på det alvorligste tiltalepunktet.
Men de juridiske dommerne gjorde gleden kortvarig, de mente Eirik Jensen utvilsomt var skyldig i medvirkning til grov narkotikakriminalitet, dermed ble hele juryens avgjørelse forkastet.
Eirik Jensen foran juryen på fem menn og kvinner. Juryens avgjørelse om å frifinne Jensen for medvirkning til innførsel av narkotika, men dømme ham for grov korrupsjon, ble satt til side.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpixHva som har foregått på juryrommet får vi antagelig aldri vite. Men det må nødvendigvis ha oppstått en tvil, og den tvilen må ha vært stor nok til at Jensen ble frikjent for narkotikadelen. Det er lett å tenke seg at tolkninger av tidslinjer og tekstmeldinger kan ha stått sentralt. Spesialenheten har hele tiden hevdet at meldinger som «sol og pent vær» og «kontoret er tynt bemannet», er et bevis på et kriminelt samarbeid.
Jensen og hans forsvarere har i denne ankesaken gjort et betydelig arbeid for å få frem at denne kommunikasjonen kan ha dreid seg om noe annet, for eksempel Cappelens påståtte informantvirksomhet. Mye tyder på at et tilstrekkelig antall jurymedlemmer i alle fall kan ha åpnet for denne tolkningen, og derfor ment at tvilen var så stor at Jensen måtte frikjennes.
Men det hjalp lite når fagdommerne la en annen tolkning til grunn. De tre juridiske dommerne har i likhet med juryen fulgt hvert minutt av denne ankesaken, de har notert flittig under bevisførselen, og har tidvis vært aktive i spørsmålsstillingen. Og de endte opp med å være sikre i sin sak, de var helt overbevist over at Jensen var skyldig på alle punkter.
Rettssal 250 var fullsatt av pressefolk og tilskuere. Her møter Jensen pressen.
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRKSå hva skjer nå? Advokat Elden var rask med å varsle en anke over fagdommernes avgjørelse. Han vil ha Høyesterett til å oppheve beslutningen om å sette kjennelsen til side, slik at Jensen blir stående igjen som skyldig i korrupsjon. I så fall snakker vi om en straff på maksimalt ti års fengsel. Om landets høyeste domstol vil akseptere en slik anke er et åpent spørsmål.
Hvis ikke blir det en ny lagmannsrettssak, med nye dommere, men uten en jury. Mange vil mene at det svekker Jensens sjanser til å bli frikjent i neste runde. Hvordan en slik meddomsrett skal utformes kan bli et stridstema. Noen mener at det skal være fire lekdommere og tre juridiske dommere. Men advokatene vil trolig argumentere for en sammensetning med fem lekdommere og to fagdommere.
Uansett blir diskusjonene ledet av dommerne, og det skal til slutt skrives en begrunnet dom. I et slikt arbeid kan det være mindre rom for tvil. Det vet også forsvarerne. Mange husker at de var raske med å rydde avtalebøkene for halvannet år siden, da tiden var i ferd med å løpe ut for å få en jurybehandling av ankesaken.
Eirik Jensen og hans samboer i Borgarting lagmannsrett mandag.
Foto: Gunhild Hjermundrud / NRKNår en ny ankesak kan komme for retten er også et uavklart spørsmål. De nevnte avtalebøkene er igjen fylt opp, og det meste indikerer at en ny rettssak først kan bli en realitet om et år, altså i begynnelsen av 2020. Bevisførselen blir antagelig den samme, da snakker vi igjen om en varighet på flere måneder. Med andre ord kan vi ikke regne med en dom i lagmannsretten før tidligst høsten 2020, kanskje ikke før mot juletider om to år.
I mellomtiden er Eirik Jensen en fri mann. Tiden vil vise hvilken figur han vil gjøre i retten neste gang, han har i alle fall god tid til å forberede seg. Men skyldig eller ikke, de fleste vil være enige i at en ny venteperiode er en ekstrem belastning. Særlig når risikoen fortsatt er overhengende for å ende opp med lovens strengeste straff.
Dagens begivenheter er et utslag av rettssystemet i dette landet, og selv om det fremstår som dramatisk er det ikke første gangen en juryavgjørelse blir satt til side på denne måten. Men det er definitivt siste gang, og dermed vil denne rettssaken gå inn i bøkene som historisk på flere måter enn vi trodde.
