Leder Norges Bygdekvinnelag, Ellen Krageberg, kom i Ytring 28. juni med krav til kommunene og politikere i landet om å innføre et felles måltid i skolen. Krageberg hevder at det er «dokumentert at et felles måltid på skolen gir økt konsentrasjon, økt trivsel, bedre integrering og utjevning av sosiale forskjeller.»
Denne dokumentasjonen er i så fall tynn, for det som er godt dokumentert er det helt motsatte.
Sammen med Heidi Jensberg gjennomførte jeg på oppdrag for Nordisk ministerråd i 2010 og 2011 en studie av forskningen om hvilken betydning organiserte matordninger i skolen har for elevers læring og helse. Rundt 2.000 studier av skolematordninger ble vurdert, og konklusjonen til var at det ikke var forskningsmessig belegg for å hevde at skolemåltid skulle ha noen positive utfall på læring eller elevers helse (Dahl og Jensberg, 2011).
Mat ikke viktigst
Det er klart at dersom man ser på effekt av skolematordninger i land hvor barn og unge har dårlig næringsgrunnlag, vil man kunne oppnå en tydelig effekt, både når det gjelder læring og helse. I økonomisk høyt utviklede land er derimot ikke mangel på næring noe problem, snarere tvert imot. Den effekten man kan finne der når det gjelder helse består oftest i å redusere tilgangen til kaloririk men næringsfattig mat i skolen.
I USA har man dokumentert effekt av å fjerne for eksempel brusautomater på skoler. I norske skoler kan det være grunn til å vurdere hvilken mattilgang elevene har på skolen, og da heller begrense tilgang enn å innføre et eget måltid.
Noen studier kan vise til effekt av skolefrokost. Dette er i hovedsak amerikanske studier hvor man i flere delstater har ordninger med gratis skolemat til barn fra økonomisk vanskeligstilte familier. Dette er familier hvor det gjerne hender at barn går på skolen uten å ha fått mat, dels fordi familien sliter økonomisk, men mest fordi hjemmet ikke har et organisert familieliv. Barna må ofte klare seg selv. For slike barn er det å få mat på skolen av betydning. Med en felles frokost på skolen med lærere og andre elever fikk disse barna en sosial tilhørighet som hjemmet ikke var i stand til å gi. Men mer enn selve måltidet var det skolens evner til å skape et trygt læringsmiljø det avgjørende. Det skjer dessverre også i Norge at barn blir forsømt, men også her vil det være lærerne og ikke måltidet som vil være det avgjørende for å skape sosial integrering.
FØLG DEBATTEN: og
Sosiale forskjeller
Finland har blant de aller beste skolematordninger i verden. Finske elever gjør det bra på skolen, men det er ikke påvist noen direkte sammenheng her mellom måltidenes rolle og læringen. Og heller ikke Finland har lyktes med å utjevne sosiale forskjeller mellom elevene med skolemåltidet. Også der er forskjellen i kosthold tydelig mellom grupper med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Enkelte utsatte grupper elever benytter seg rett og slett ikke av matordningen og skolemåltidet har ingen betydning for deres livsstil og kosthold.
Det kommer gjerne krav til skolen om hva som skal gjøres der for å sikre bedre læring og sosial utvikling hos elevene. Men både læring og sosial utvikling er kompliserte prosesser. Skal måltider ha noen betydning i disse prosessene, må de settes inn i en pedagogisk ramme og ikke være noe som kommunene eller skolene skal være forpliktet til å innføre, basert på utsagn om effekt som ikke har forskningsbelegg.
