Kronikk

Ingen bryr seg

Jeg er 15 år og har skrevet en tekst du sikkert ikke gidder å lese. For den handler om mennesker i nød.

Vetle Joar Strand

Jeg tror mange føler seg handlingslammet og tror at de ikke kan gjøre noe med kriser i land de knapt har hørt om, skriver 15 år gamle Vetle Joar Strand.

Jeg er nervøs når jeg skriver dette innlegget. Jeg har nemlig aldri skrevet et innlegg før og vet lite om hvordan jeg skal fange din oppmerksomhet.

Og jeg vil at flest mulig skal lese dette. Fordi innholdet er så viktig.
Visste du at i Mosambik lever 700.000 mennesker i fattige og utrygge omgivelser?

Krisen i Mosambik er glemt

De kjemper hver dag for å overleve. Mange av dem mangler vann, mat, helsehjelp og husly.

Der mistet jeg deg sikkert. Mosambik liksom? Hvorfor skal jeg bry meg med den krisen, når det er så mange andre kriser der ute, tenker du kanskje.

Forskjellen er at andre kriser blir snakket om. Krisen i Mosambik er glemt. Derfor bruker jeg litt av fritiden min på å skrive om temaet, og håper du bryr deg.

I Cabo Delgado-provinsen i Mosambik er det nå desperate tilstander. Ifølge Leger Uten Grenser er provinsen preget av voldelige konflikter og opprør. Væpnede menn driver mennesker vekk fra sine landsbyer, og da flykter de enten sørover til provinshovedstaden, Pemba, eller innover i landet, og da er ofte byen Mueda deres første destinasjon.

Før de når frem til Mueda må de fleste gå fire til ti dager gjennom jungelen. De som flykter må ofte dra fra hjemmene sine med bare klærne de har på seg, og uten penger.

Familiemedlemmer har blitt drept foran dem

Ifølge Leger Uten Grenser er årsakene til konflikten i Mosambik sammensatte. Men konsekvensen er tydelig: Nesten 700 000 mennesker har blitt tvunget på flukt. Mange av de som bor der har vært vitne til familiemedlemmer som blir drept foran dem. Andre vet ikke hvor familiemedlemmer befinner seg, og vet ikke om de noensinne får se sine nærmeste igjen.

Vi beskytter oss selv fra tanker om død

Neimen, hei, leser du fremdeles om krisen i Mosambik? Takk for det! De fleste har falt av for lenge siden. Hvorfor er det egentlig slik at så få gidder å lese om denne glemte krisen?

Jeg tror mange føler seg handlingslammet og tror at de ikke kan gjøre noe med kriser i land de knapt har hørt om.

Fokuset er ikke rettferdig fordelt

Et menneske kan ikke dele ut rettferdige mengder med sympati til hele verdens befolkning samtidig som de jobber med sine egne liv og drømmer. Dette er trist, men det sier muligens noe om oss mennesker.


Vi beskytter oss selv fra tanker om død og krisesituasjoner i land få bryr seg om. Vi kan ikke ta inn over oss så mange inntrykk på en gang. Derfor kan ikke alle mennesker ha fokus på et sted, på et problem, på en krise. Det ville uansett vært veldig lite effektivt.

Men fokuset er ikke rettferdig fordelt. Det er noen tragedier som blir rapportert mer om i media enn andre, selv om de andre krisene har dobbelt så mange rammede.

Det kan noen ganger virke som at de fleste bryr seg om store tragedier, men ofte er det veldig få som bryr seg dersom det ikke påvirker dem selv direkte.

Så hva kan du, som fremdeles leser, gjøre?
Jeg tror det største problemet er at for få vet om krisen i Mosambik. Når ingen snakker om et problem, blir det heller ikke funnet noen løsning. Selv om det ville vært upraktisk om alle nå droppet alt de holdt på med og fokuserte på denne krisen, så har jeg et forslag til dere som leser dette.

Spre informasjonen videre! Snakk om situasjonen til de 700.000 menneskene som har blitt tvunget på flukt i Mosambik til familie, venner og kollegaer. Det kan hende det ikke er et passende tema rundt alle middagsbord, men prøv gjerne å spre bevissthet rundt krisen så mange steder du klarer.
Og støtt Leger Uten Grenser i deres livreddende arbeid.

Hilsen Vetle Joar Strand, 15 år.