NRK Meny
Normal

Ingen anger – ingen framtid

Ved å avholde norgeshistoriens første israelske statsbesøk har regjeringen Solberg gitt en tydelig støtteerklæring til den israelske apartheidpolitikken.

Erna Solberg og Shimon Peres i statsministerboligen

Statsminister Erna Solberg og Israels president Shimon Peres under et møte i den norske statsministerboligen. Peres' statsbesøk til Norge forrige uke vakte sterke reaksjoner fra mange hold.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Israels president Shimon Peres har vært på et sjelden dårlig timet statsbesøk i Norge. Med stram regi fra Erna Solberg og hennes blåblå regjering ga dette første israelske presidentbesøket i Norgeshistorien, pompøst iscenesatt, en klokkeklar melding til verden og palestinerne: Norge støtter Israel betingelsesløst. Norge belønner okkupantstaten Israel med økt handel, akademisk og kulturelt samarbeid.

Det kom ingen kritiske norske merknader til den israelske okkupasjonspolitikken fra offentlig hold, men 24 norske organisasjoner og politiske partier protesterte kraftig mot statsbesøket i felles opprop og demonstrasjon.

Makaber matematikk

Min kollega Erik Fosse og jeg så brutalt apartheid på kloss hold i Gaza under det voldsomme israelske militære overfallet januar 2009. Tallenes tale var klar etter 23 døgn med nådeløs bombing: 10 israelske soldater og 3 sivile var drept; over 1.400 palestinere drept. Forholdstall 1:100. Omlag 1.300 israelere og 5.300 palestinere ble såret. Den systematiske israelske blokaden av mat, vann, elektrisitet, medisinske forsyninger og angrepene på boligområder, sykehus og ambulanser gjorde redning og medisinsk innsats ekstremt vanskelig. Mot slutten av angrepet sa president Peres i en tale 14. januar:

Det israelske presidentbesøket ga en klokkeklar melding til verden: Norge støtter Israel betingelsesløst.

Mads Gilbert, lege

Den pågående aksjonen har vært 90 % vellykket. Vårt mål har vært å tildele det palestinske folket et hardt slag så de vil miste appetitten for å skyte raketter mot Israel. Det er det hele.

Over 400 palestinske barn ble drept, over 1.800 såret i Gaza. Med president Peres’ suksess-matematikk var det altså med israelske øyne «vellykket» å drepe eller såre over 1.900 palestinske barn. Hva hadde den israelske presidenten – og USA – sagt om det hadde vært israelske barn?

FØLG DEBATTEN: NRK ytring på Facebook.

Dårlig etikette

Med Karl Johan og Stortinget prydet med israelske farger og flagg og Solbergs solide støtte, kunne president Peres fornøyd kvitterte med «jeg angrer ingenting». Han satt vertskapet i forlegenhet ved å gi Kongen gaver fra det internasjonalt boikottete kosmetikkselskapet Ahava som produseres i ulovlige israelske kolonier.

Hans følge fikk også servert israelsk vin produsert i ulovlige kolonier på de okkuperte Golanhøydene. Episoden var så pinlig at Slottet beklaget menyen, selvsagt uten å nevne gjestens mangel på folkeskikk. Fra det etikettebevisste Høyre-vertskapet hørtes ingen beklagelse over Peres’ smakløse politiske provokasjoner.

Et signal til okkupanten

Ikke før hadde Peres forlatt Norge, så kvitterte den israelske regjeringen for den nye norske politiske omfavnelsen med å annonsere dramatiske utvidelser av illegale kolonier på den okkuperte Vestbredden. 16.mai sa den ultrakonservative israelske ministeren for boligbygging, Uri Ariel, at det neste fem år blir en 50 % økning i antallet jødiske bosettere fra dagens 400.000 til nærmere 600.000 i 2019. Kunngjøringen håner de pågående «forhandlingene» og den internasjonale fordømmelsen av israelske ekspansjonspolitikk.

Staten Israel praktiserer grovkornet apartheidpolitikk.

Mads Gilbert, lege

Slik takker den israelske regjeringen for seg til statsminister Erna Solberg: Med din invitasjon av vårt statsoverhode og lovnader om økt samhandling med Norge, fortsetter vi trygt israelsk kolonipolitikk og styrker apartheidregimet. Vi trenger heller ikke bekymre oss for norske krav om å stoppe utsultingen av Gazas 1,7 millioner palestinere og israelsk militær voldsbruk.

15.mai ble to palestinske ungdommer, Muhammad Abu Thahr (15) og Nadim Nuwara (17), drept av israelske soldater da de demonstrerte mot okkupasjonen. Denne dagen er det palestinske folkets 17.mai, deres svarte nasjonaldag. «Nakba-dagen» (Katastrofedagen) markeres årlig for å minnes dagen de mistet sitt land i 1948 da staten Israel ble opprettet.

Internasjonal lov pålegger okkupasjonsmakten Israel å sikre den okkuperte palestinske befolkningens verdighet, levekår og sikkerhet. Israel gjør det stikk motsatte. Palestinske naturressurser utnyttes kynisk til egen og illegale israelske koloniers fordel. Behovene til den palestinske befolkningen ignoreres.

ISRAEL-PALESTINIAN/CLASHES A Palestinian medic argues with an Israeli border policeman during a demonstration marking the "Nakba," in Jerusalem's Old City

En palestinsk paramedisiner krangler med en israelsk grensevakt under en Nakba-demonstrasjon i Jerusalems gamleby 15. mai. Samme dag ble to palestinske ungdommer drept av israelske soldater under tilsvarende demonstrasjoner et annet sted i landet, skriver Mads Gilbert i denne kronikken.

Foto: AMMAR AWAD / Reuters

Én statsmakt, to folk

Staten Israel praktiserer grovkornet apartheidpolitikk. Systematisk, organisert forskjellsbehandlingen av israelske og palestinske mennesker slår imot enhver seende som reiser til Vestbredden, Gaza eller i Israel. Israel og okkupert Palestina er nå i praksis ett land, én militærmakt, én nasjonalforsamling, én statsmakt som rår over to folk. Det palestinske folket behandles som pariakaste på alle livets områder, fra grunnleggende menneskerettigheter som rett til vann, mat og sikkerhet – til utdanning, helsevesen, transport, bevegelsesfrihet og ytringsfrihet.

Det palestinske folket behandles som pariakaste på alle livets områder.

Mads Gilbert, lege

Å støtte staten Israels politikk i dag er som å støtte det sørafrikanske apartheidsystemet og det hvite mindretallets grove undertrykking av det svarte flertallet. Støtte til apartheid-systemer fra partiene Høyre og Frp kommer neppe som noen overraskelse. Begge partier var i praksis politiske støttespillere for det grovt rasediskriminerende systemet i Sør-Afrika på 1970-tallet.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Gjentar gamle synder

Det sørafrikanske apartheidstyret ble holdt oppe ved våpenleveranser, økonomisk støtte og lån fra Storbritannia, USA, Tyskland, Frankrike og Israel. De beskyttet apartheid-styret mot straffetiltak og motarbeidet sanksjoner og boikott i FN. Det samme gjorde norske partier og vekslende regjeringer. En lite ærerik historie som mange sikkert angrer når Nelson Mandela nå hylles av alle.

Å støtte israelsk okkupasjonspolitikk i dag er å gjenta støtten til apartheid.

Mads Gilbert, lege

Å støtte israelsk okkupasjonspolitikk i dag er å gjenta støtten til apartheid.

1. mai skrev den respekterte israelske journalisten Gideon Levy i avisa Haaretz:

Fra hver eneste palestinsk landsby på Vestbredden, fra hvert eneste reservat og maktstruktur som er «kun for jøder» skriker apartheid mot deg; fra hver eneste teltleir, hver eneste kjennelse i israelske militære domstoler; fra hver eneste nattlig arrest; hver eneste militære kontrollpost; hver eneste utkastelses-ordre og hvert eneste bosetter-hjem. Nei, Israel er ikke en apartheid-stat, men i nesten 50 år har et apartheid-regime styrt i de (palestinske) territoriene som Israel okkuperer. De som vil fortsette å leve på en løgn, kan bare besøke Hebron. Ikke ett eneste anstendig menneske kan komme tilbake fra et slikt besøk uten å vedgå at israelsk apartheid eksisterer.

En historisk sjanse

Erna Solberg og Siv Jensen går baklengs inn i framtida når de bestemmer at deres regjering vil øke det norske samarbeidet med staten Israel. De har et annet valg. De trengte ikke fortsette i sine gamle politiske spor, men kunne sagt:

Det er lov å angre. Det er lov å lære av historien.

Mads Gilbert, lege

Vår verden vil ikke ha apartheid-politikk. Vi vil ikke ha grov, statsorganisert forskjellsbehandling av mennesker. Vi vil ha politiske, ikke militære løsninger.

De kunne iverksette målrettede, lovlige, ikkevoldelige politiske og økonomiske sanksjoner for å tvinge den israelske apartheidpolitikken på retrett.

De gikk glipp av en historisk sjanse i kampen mot sørafrikansk apartheid.

Det er lov å angre. Det er lov å lære av historien.

Det er ikke for seint, men det haster.