Kronikk

Infantiliseringen av forulykkede kvinner

Stereotypier om hjelpeløse jenter holdes ved like av politiets Twitter-konto og ukritiske nettjournalister.

Padletur kajakk

Ren sunnmørsk naturidyll da de tre venninnene Anne Natvig (27), Ella Havnevik Giske (28) og Ingvild Margrethe Helgøy (23) la ut på padletur lørdag 11. januar. Senere på dagen var imidlertid uhellet ute, og Helgøy ble hardt skadd etter et fall. Nå reagerer kvinnene på ordbruken både politiet og mediene benyttet i omtalen av hendelsen.

Foto: Privat

«Fint at dere bruker naturen, dere har gjort alt riktig», sa piloten i ambulansehelikopteret da han kikket inn i teltet. Da hadde det gått fem timer siden vi gikk inn i Dollsteinhola, en mye besøkt grotte på Sandsøya på Sunnmøre. Tidligere den dagen hadde vi lagt ut fra land og padlet kajakk ut til øya sammen med vår venninne som er kajakkinstruktør. Alle tre har klatret i mange år, og bruker like mye tid ute i fjellet som inne i stua.

Selv om vi er erfarne turfolk, og selv om vår venninne hadde vært i Dollsteinshola flere ganger før, kan det skje uhell. Hun hadde gått foran for å rekognosere, og sa at vi skulle gå litt tilbake. Da hun snudde for å gå etter oss hekta hun skolissa, sklei og falt. Vi to andre hørte kun lyden, og vi hørte det var et langt fall. Selv om alle hadde gode hodelykter, kunne vi ikke se hvor hun havnet eller lyset fra hennes lykt, men det var mulig å høre henne. Derfor ble en av oss på stedet der hun falt og holdt kontakt, den andre løp ut og ringte 113.

Infantilisering

Sosiologen Stuart Hall introduserte begrepet «infantilisering» og bruker dette for å beskrive diskurs som bevisst eller ubevisst brukes for å gjøre en part mindre. I dekningen av denne saken blir vi, tre kvinner på 23, 27 og 28 år, konsekvent referert til som «jenter» på politiets Twitter-konto. Dette bidrar til å skape et inntrykk av at turen var et ungdommelig vågestykke snarere enn voksne folk utsatt for et uhell.

Politiets bruk av 'jenter' fremfor kvinner har blitt kopiert i flere medier.

LES OGSÅ: Sunnmøre politidistrikts Twitter-log (11. januar)

Politiets bruk av «jenter» fremfor kvinner har blitt kopiert inn i flere medier, jamfør Dagbladet og Sunnmørsposten (selv om dette delvis har blitt endret etter at artikkelforfatterne tok kontakt med redaksjonen).

Fjellvante menn og uforsvarlige jenter

Videre er det verd å se diskursen brukt i denne saken opp mot liknende saker der menn er involvert. Når det er menn som får problemer i naturen og tilkaller hjelp, blir de sjelden referert til som «gutter» hvis de er myndige. Det ser også ut til at både journalister og politi er raske med å informere om at mannen er «fjellvant». Sett bort ifra nyheter om turister som går seg vill i fjellet, bidrar konseptet «fjellvant mann» til at vi kan se for oss mannen på Devold-pakka som kjemper mot naturens krefter.

Når tre 'jenter' drar på tur og det skjer en ulykke, kan det virke som ‘fjellvant’ er en beskrivelse verken politiet eller journalister vurderer som relevant.

Når tre «jenter» drar på tur og det skjer en ulykke, kan det virke som at «fjellvant» er en beskrivelse som verken politiet eller journalister vurderer som relevant. NRK velger å beskrive turen til grotten som «uforsvarlig», og bruker en kilde som selv ikke har vært på stedet på det aktuelle tidspunktet til å spekulere i hvordan forholdene kan være. Sunnmørsposten sper på med at en tur i Dollsteinhola ikke er noe for «uerfarne folk».

Kommentarer rundt hvorvidt en mann som har tilkalt hjelp har vært uforsvarlig, synes derimot overflødig i hendelsesnyhetene. Han er jo en mann, han kan ta vare på seg selv. Og som det selvstendige subjektet han er, trenger han i større grad veiledning enn hjelp, og går ned «sammen med politiet».

Passive objekter

«Jentene» eller «turvenninnene» har, ifølge NTB og de ulike mediene som har brukt dette som kilde, blitt «tatt hånd om» og «fraktet ned fra fjellet».

Den passive formuleringen ‘fraktet ned fra fjellet’ tar fra oss handlekraften.

Det passer kanskje dårlig inn i den typiske fremstillingen av kvinnen at det var «jenta» som bar sikringsutstyr opp til hula sammen med en sykepleier, fordi den mannlige legen som først kom til stedet verken hadde hodelykt eller gode nok sko.

Det stemmer kanskje også dårlig overens med stereotypier om kvinnen at artikkelforfatterne, etter å ha hjulpet letemannskapene, gikk de knappe 60 høydemetrene fra grotta til teltet uten hjelp fra annet enn lyset fra hodelyktene. Den passive formuleringen «fraktet ned fra fjellet» tar fra oss handlekraften, og vi står igjen som passive og hjelpeløse objekter.

«Satt bom fast»

Videre informerer politiet om at «jenta satt fast i hula». Selv om dette begrepet kan brukes i overført betydning, har flere medier tolket det bokstavelig. NRK og NTB melder at «jenta satt bom fast».

Journalisten utbrøt: ‘Å, jeg så for meg ei feit dame som hadde satt seg fast mellom to steiner’.

I samtale med en journalist denne uka ble personen overraska over at det var ei fallulykke og utbrøt: «Å, jeg så for meg ei feit dame som hadde satt seg fast mellom to steiner». Flere personer har også ringt sykehuset og spurt hun som ligger der med sju brukne ribbein, punktert lunge, indre blødninger og hjernerystelse, om hvordan i all verden hun klarte å sette seg fast.

Dekningen ble en merbelastning

Mediene har ifølge sine etiske retningslinjer et ansvar for at dekningen ikke gir en merbelastning for partene som er involvert. Det kan virke som både politiet og nettjournalister har et lite bevisst forhold til hvordan de fremstiller berørte personer, og viser liten tanke for at påstander fremmet uten belegg kan bli den rådende oppfatningen i et lokalsamfunn.

For hun som nå ligger hardt skadet på sykehus, og for de andre som er involvert, er dette en unødvendig påkjenning etter en ulykke. Vi håper at både journalister og politi kan fremstille kvinner mer nyansert i fremtiden.