Kronikk

Indias voldtektsdrap på Twitter

Nok en gang rystes India av et voldtektsdrap på et barn. Men midt i det vonde er rystelsen også tegn på en sosial revolusjon der sosiale medier blir stadig viktigere.

Demonstrasjon mot barnevoldtek i India

En indisk kvinne holder en plakat med bildet av åtte år gamle Asifa på en demonstrasjon i Ahmedabad i India 13. april i år. Asifa ble kidnappet, voldtatt og drept da hun skulle hente familiens hester hjem. «Asifas store øyne og direkte blikk smeltet Twitter-brukere landet over. Ved å møte hennes blikk, om så bare på en mobilskjerm, ble hun med ett en datterfigur», skriver kronikkforfatteren om hvorfor denne saken har fått så stor oppmerksomhet.

Foto: Ajit Solanki / AP

Voldtektsdrapet har du kanskje hørt om. Da Asifa Bano (8) skulle hente familiens hester hjem fra beite i Jammu-dalen, ble hun bortført, neddopet og voldtatt av naboene. Naboene var høykastehinduer som ifølge tiltalen ville skremme Asifa og familien bort fordi de tilhørte en muslimsk nomadestamme. Blant angrepsmennene var politifolk som både voldtok, drepte og fjernet bevis.

Voldtekter, drap og korrupte politimenn er som regel bare notisstoff i India. Det som gjorde nettopp denne saken landsomfattende, var den lokale elitens sympati med gjerningsmennene.

Ville hindre etterforskningen

Ikke bare demonstrerte ytterliggående hindunasjonalister for rettssikkerheten til overgriperne snarere enn til offeret. Delstatsministre fra regjeringspartiet Bharatiya Janata Party (BJP) deltok også aktivt i demonstrasjonen, og advokater prøvde å forhindre kriminalpolitiet i å overgi sakspapirene til retten. Det var dette som satte landet i kok.

Voldtekter, drap og korrupte politimenn er som regel bare notisstoff i India.

Delvis foregikk mobiliseringen på klassisk vis. Journalister skrev artikler. TV-stasjonene sendte sine kamerafolk. Utrettelige aktivister arrangerte punktdemonstrasjoner. I Delhi ble det holdt en nattlig lysmarsj der selv medlemmer fra Gandhi-familien deltok.

Men sosiale medier var minst like viktige. På Twitter dukket saken opp ustanselig. Først kom sirkulasjonen av blogg- og avisartikler. Deretter kom aktivistenes egne bilder av demonstrasjonene de arrangerte, som ble retweetet på nytt og på nytt.

Og stadig oftere kom det aller viktigste: Portrettfotografiet av lille Asifa.

Asifas store øyne og direkte blikk smeltet Twitter-brukere landet over.

Portrettet var avgjørende

På bildet smiler hun mot oss med to enorme, brune øyne. Hun ser rett på fotografen og dermed rett på oss. I bakgrunnen ser vi kopper og ståltallerkener, noe som tyder på at fotoet er tatt i hennes hjem, antakelig i huset som naboene ifølge tiltalen ville fordrive dem fra. Fotografiet har dårlig oppløsning og er åpenbart tatt med mobilkamera. Dette var mulig fordi Indias mobilspredning nå er kommet så langt at selv marginale folkegrupper som Asifas geitenomade-stamme, gjerne kan ha smarttelefon.

Asifas store øyne og direkte blikk smeltet Twitter-brukere landet over. Ved å møte hennes blikk, om så bare på en mobilskjerm, ble hun med ett en datterfigur. Å betrakte en fattig nomadejente som en datter er ingen liten transformasjon for det sosiale sjiktet man finner på Twitter, nemlig de urbane, velartikulerte og ofte engelsktalende.

Sosiale medier spiller en stadig viktigere rolle i indisk politikk.

Under andre omstendigheter ville slike Twitter-brukere knapt ha verdiget folk av Asifas stand et blikk i dette gjennomhierarkiske landet. Men ved hjelp av fotografiet som ble til ved hjelp av familiens mobiltelefon, kunne likevel en slik empati oppstå.

Der bildet dukket opp, ga det sterke impulser til å retweete og tilkjennegi sin hjertens mening om saken. I forskningen kalles slike impulser affekt, som forklares som emosjoner som krever umiddelbar handling på en måte man ikke alltid rekker å tenke igjennom.

I Asifas tilfelle ga det seg primært utslag i millioner av sympatierklæringer kombinert med sterk harme mot gjerningsmennene, de som støttet dem og statsminister Modis taushet. (Sistnevnte har nå snakket). Hashtagene som #Asifa og #JusticeForAsifa dominerte landets sosiale medier uken saken raste.

Video mobiliserte ytterligere

Men det var ikke alt. 15. april ble det offentliggjort en video der Asifa viser seg i levende live. Iført fargerik kjole med sorte blondebånd står hun foran mobiltelefonen og synger til mobilkameraet. Salam aleikum, hilser hun, før hun begynner.

Igjen ser hun rett på oss, denne gangen mens hun gestikulerer med sine henna-mønstrede hender og artikulerer sangteksten så overtydelig at alle hennes nye, store fortenner vises.

Denne videoen traff nesten enda hardere i magen enn fotografiet. Tre dager etter offentliggjøringen var den lastet opp over 10.000 ganger på Youtube, og jeg har ikke tall på hvor mange ganger mine indiske kontakter har sirkulert den Twitter.

#Asifa og #JusticeForAsifa dominerte landets sosiale medier uken saken raste.

Sosiale medier svekket grenser

Sosiale medier spiller en stadig viktigere rolle i indisk politikk. Riktignok har de også blitt en plattform for hatretorikk, falske nyheter, religiøs sjikane og kvasivitenskap. Men som Asifa-saken viser, har de like fullt potensial til å svekke grensene mellom samfunnssjikt som tidligere var adskilt av en uoverstigelig sosial avstand.

Eksempelvis har Twitter-eliten nå langt større kunnskap om geitenomader i Jammu-regionen enn de hadde for bare noen uker siden.

Slike motstridende prosesser hører med dersom vi skal forstå dagens India.

Følg NRK Debatt på Følg NRK Debatt på Facebook