Kronikk

Ikke undervurder omikron

Det svært muterte arvestoffet til omikron fikk alle mine varsellamper til å lyse. Nå er ikke tiden for å senke guarden.

Sigrid Bratlie

Vi må ikke gi inntrykk av at omikron kan gi bred immunitet på «ufarlig» vis før vi vet om det stemmer. Nå er det grunn til å være på vakt, mener Sigrid Bratlie.

Foto: Sturlason

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Etter to år med pandemi og en stadig lengre liste over covid-varianter på Verdens helseorganisasjon sin nettside, begynner en del lesere kanskje å bli litt «resistente» mot mutant-nytt.

Denne gangen er det imidlertid grunn til å spisse ørene. Hva er omikron og hvorfor skaper den så mye bekymring?

Hva har skjedd?

Omikron har mange av de samme typene mutasjoner som vi kjenner fra varianter som Alfa, Beta og Delta. Men den har i tillegg mange nye mutasjoner – både i genet som koder for spike-proteinet og en rekke andre deler av arvestoffet som kan påvirke virusets egenskaper.

Det vil være overraskende om ikke immuniteten etter vaksine eller tidligere smitte er redusert sammenlignet med andre virusvarianter.

Sammenlignet med de andre virusvariantene vi har blitt kjent med det siste året, som kanskje kan sies å være fettere og kusiner, er omikron som en fjern slektning. At den har gjort et så stort evolusjonært hopp sannsynliggjør at den har oppstått som resultat av hurtig-evolusjon i en person med svekket immunforsvar.

De er nemlig effektive inkubatorer for utvikling av nye virusvarianter fordi immunforsvaret er for dårlig til å knekke viruset og det får fortsette å kopiere seg i hopetall, men godt nok til å gi akkurat nok motstand til at mutanter som sniker seg antistoffene unna favoriseres.

Vi må ikke bli slepphendte med smittevern nå.

Er Omikron mer smittsom?

Mest sannsynlig ja. Det er noe usikkerhet om dette fordi man ikke vet sikkert når viruset oppsto og om den raske observerte økningen i forekomst derfor egentlig er et overestimat. Men forskere som har laget gode modeller for spredning av andre varianter tidligere har, basert på 77 omikron-tilfeller fra Sør-Afrika og Botswana, regnet ut at de stammer fra en felles kilde datert til tidlig oktober.

Hvis beregningene stemmer er den raske spredningen svært urovekkende og kan tyde på at omikron er betydelig mer smittsom enn tidligere varianter. Det europeiske smittevernbyrået anslår sannsynligheten for spredning i Europa som høy.

Den raske spredningen er svært urovekkende.

Lakmustesten kommer over de neste par ukene, når vi får se hvor godt omikron klarer seg i møte med delta, som nå utgjør nesten alle smittetilfeller i verden. Den sterkeste vinner.

Blir man mer eller mindre alvorlig syk?

Svaret er at det vet vi ikke enda. Det stemmer, slik NRK skrev i sin nyhetssak i helgen, at det er ulike scenarioer som spenner fra «godt nytt» til «katastrofe». Vi kan håpe at de mest optimistiske scenarioene slår til, men per nå er det lite som forsvarer overskrifter i den retning.

Det sies at de smittede i Sør-Afrika har hatt et mildt forløp, men de har vært forholdsvis unge. Hvor alvorlig omikron kan bli for folk i risikogruppene, som eldre eller de med kreft eller andre underliggende sykdommer, er derfor vanskelig å si.

Inntil vi har kunnskapen må vi være føre var og bidra til å beskytte disse gruppene. Vi må ikke gi inntrykk av at omikron kan gi bred immunitet på «ufarlig» vis før vi vet om det stemmer.

Vi må bygge immunitet, og det gjør vi tryggest gjennom vaksinering.

Foreløpig sier den beste kunnskapen at den tryggeste måten å oppnå immunitet på er gjennom vaksine. Vi må heller ikke bli slepphendte med smittevern nå. Ikke bare for å beskytte de sårbare, men også fordi det er viktig for å bremse utviklingen av enda flere varianter som kan bli farligere senere. Husk; mutasjoner oppstår når viruset kopierer seg, så hver gang det smitter får den enda flere lodd i evolusjonslotteriet. Smittevern og vaksinering er derfor avgjørende for å bremse denne utviklingen.

Hvor godt vil vaksinene virke?

Her er jeg i den pessimistiske enden av skalaen. Omikron har mutasjoner i omtrent alle områdene som har blitt spådd å påvirke både smittsomhet og vaksineeffekt. Mange av mutasjonene sitter i områder som antistoffene våre skal kjenne igjen.

Ta tredje dose, eller første for den saks skyld, om du ikke allerede har gjort det.

Det vil være overraskende om ikke immuniteten etter vaksine eller tidligere smitte er redusert sammenlignet med andre virusvarianter, selv om vi må vente på mer forskning for å vite sikkert.

Samtidig er det viktig å understreke at det sjelden er enten eller: Selv om vaksinene antagelig vil fungere dårligere, vil neppe hele effekten forsvinne. Vi må bygge immunitet, og det gjør vi som sagt tryggest gjennom vaksinering. Ta tredje dose, eller første for den saks skyld om du ikke allerede har gjort det.

Det som er veldig godt nytt er at både Pfizer/Biontech og Moderna sier de kan ha en oppdatert vaksine klar raskt, omtrent 100 dager etter man trykker på den store røde knappen.

Hvor alvorlig Omikron kan bli for folk i risikogruppene er vanskelig å si.

Det er fordi de har forberedt seg godt på dette scenarioet, samt at mRNA-teknologien gjør det mulig med raske tilpasninger. De andre virusvariantene vi har hatt har ikke gjort det nødvendig med oppdatering av vaksinene.

Med omikron er det ikke overraskende om vi må.

Les også:

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 21.01.2022
76 118
Smittede siste 7 dager
249
Innlagte
1 413
Døde
4 304 776
Vaksinerte