Replikk

Ikke tull med ventetider

Regjeringen har gjort mye for å redusere ventetidene og helsekøene. Vi ser nå at det gir resultater. Ventetidene går ned og 40 000 færre pasienter står i kø enn da jeg overtok som helse- og omsorgsminister.

Kirurgisk inngrep på operasjonsstue på St. Olavs Hospital i Trondheim.

Nedgangen i ventetider og helsekøer skyldes bedre budsjetter, mer pasientbehandling og stor innsats i helsesektoren, ikke triksing med tallene, skriver helseminister Bent Høie. Bildet er fra St. Olavs Hospital i Trondheim.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Dette innlegget er en replikk til kronikken «Den skjulte ventetiden» på NRK Ytring den 26. mai.

Per Arne Holman og Marit Halvorsen stiller i sin kronikk spørsmål ved om helsetjenesten tukler med tallene for ventetider og fristbrudd for å nå politiske mål.

Det er det ikke grunnlag for å hevde.

Debatten kronikkforfatterne reiser er viktig. Men den store nedgangen vi ser i ventetider og helsekøer kunne ikke funnet sted uten vekst i pasientbehandling, tydeligere styring, styrkede pasientrettigheter og den store innsatsen som ansatte på sykehusene legger ned hver eneste dag.

Vi har styrket budsjettene, vært tydelige i styringen av sykehusene og sett mange eksempler på effektivisering. SAMDATA-rapportene viser også at vi har hatt en stor økning i antall utførte behandlinger og utredninger.

Vi har de siste årene sett en endring i registreringspraksis, ved at flere tas av ventelistene ved utredning. Vi vet ikke om dette skyldes pasientenes behov, ønske om grundigere utredning før behandling, endrede rutiner, eller noe annet. Vi kjenner ikke årsaken til at andelen henviste til utredning går opp. Det kan være en vridning, men det kan også være gode grunner til dette, av hensyn til pasientene.

Jeg er trygg på at pasientene nå opplever en reell nedgang i ventetid.

Bedre datagrunnlag

Statistikk fra Helsedirektoratet ble fra 2014 utvidet med målinger som viser tid fra mottak av henvisning i sykehus til pasienten er undersøkt eller behandlet. Målingen omfatter 121 ulike utrednings- eller behandlingsprosedyrer for fysisk helse (somatikk), og i overkant av 300 000 henvisninger.

Denne målingen supplerer den ordinære ventetidsmålingen. Utviklingen i median tid for disse, når vi ser på alle prosedyrene under ett, viser en reduksjon på to dager (til start av utredning eller behandling) i 2015 sammenliknet med 2014, og en reduksjon på sju dager fra 2013.

Så jeg er trygg på at pasientene nå opplever en reell nedgang i ventetid, uansett hva holdbarheten i de påstandene som har kommet frem i blant annet Dagens Medisin vil vise seg å være.

Det økende tallet for henvisning til utredninger trenger ikke være problematisk i seg selv. Noe av forklaringen kan være at det i prioriteringsveiledere fra 2008–2010 ble tydeliggjort at pasienter med uavklart diagnose kan få frist for utredning. Det er jo ikke i pasientens interesse å få frist til en gitt behandling dersom diagnose ikke er avklart, eller der det er usikkert hvilken behandling han eller hun skal ha.

Fristen blir fastsatt etter en vurdering av fastlegens henvisning. Dersom det i løpet av vurderingstiden på 10 dager er mulig å fastslå hva som vil være riktig behandling, skal det settes en individuell frist for når behandlingen senest skal starte. Men i mange tilfeller vil det ikke være avklart hva som feiler pasienten når henvisningen sendes. Da vil det være nødvendig med en utredning.

En pasient med dårlig skulder trenger ikke nødvendigvis operasjon, men kanskje fysioterapi. Det er mange tilstander som krever utredning og vurdering.

Skulle det være eksempler på praksis i strid med loven, er det selvsagt uakseptabelt.

Det som derimot er helt klart, er at dersom man har gitt en frist til utredning, er det ikke anledning til å sette opp en time kun med en intensjon om å oppfylle fristen, for deretter å la pasienten vente uforsvarlig lenge på det videre pasientforløpet. Skulle det være eksempler på praksis i strid med loven, er det selvsagt uakseptabelt.

Les også: Pasienter strykes av listen før de får behandling

Undersøker nærmere

Jeg vil derfor be Helsedirektoratet om å se grundig på hva som er bakgrunnen for endringen vi ser, og hva som er konsekvensene av dem. Jeg vil også ta opp dette med de regionale helseforetakene, og forsikre meg om at regelverket er riktig forstått. Dette gjelder særlig spørsmålet om når pasienten skal få frist til utredning eller behandling.

Det er resultatene for pasientene, ikke tallene i seg selv, som er det aller viktigste for oss.

At regjeringen har innført pakkeforløp for kreft, viser at vi tar helheten i forløpet på alvor. 30 000 pasienter har nå kommet inn i pakkeforløpene. Det gir dem definerte tider til utredning, diagnostisering, beslutning og oppstart av behandling. Helsedirektoratet har nå fått i oppdrag å utrede pakkeforløp også for hjerneslag, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Følg debatten: Facebook og Twitter