Det er ikke alltid like lett for oss vanlige arbeidsfolk å skjønne hvordan politikere og byråkrater tenker. Enkelte ganger er deres valg så uforståelig at man bare må si fra.
Det gjør jeg nå.
I de siste ukene har jeg fulgt godt med på de politiske nyhetene. Det er kommet et forslag i opplæringsloven som kan ødelegge mye for oss som ikke er skoleflinke.
Politikerne vil ikke lengre satse 100 prosent på opplæringskontorene, som hjelper bedriftene med alt som skal til for å ta inn og følge opp lærlinger. Det er veldig dårlig nytt for alle landets lærlinger.
Og aller dårligst nytt er det for oss såkalte skoletapere.
Uten opplæringskontoret hadde jeg aldri fått tatt opp fagene fra videregående skole og aldri fått fagbrev.
Jeg er på langt nær noen politiker, men nå prøver jeg å få dem til å forstå at det vil være en stor tabbe å fjerne tilskuddene til opplæringskontorene.
Min skoletid er ikke akkurat noen solskinnshistorie. Jeg slet med både skriving, lesing og matte. Jeg funket sosialt, men trivdes dårlig fordi jeg aldri fikset fagene. Jeg var elendig på ungdomsskolen, og det gikk ikke særlig bedre på videregående.
Innerst inne hata jeg skolen med teori og papirarbeid. Det var skulk, slurv med lekser og elendige karakter. Uten å gå i detaljer endte skoletiden min uten noe som helst å skryte av, og jeg havnet på Nav.
Jeg fikk sommerjobb hos en maskinentreprenør. De koblet meg til noe som jeg ikke hadde hørt om: Opplæringskontoret for anleggs- og bergfagene (OKAB) i Trøndelag. OKAB hjalp meg med å ta opp fag fra videregående og motiverte meg etter hvert til å ta fagbrev i vei- og anleggsfaget.
Den hjelpen var akkurat det som skulle til. Uten opplæringskonsulentene, sammen med en bedrift som var interessert i å satse på meg, hadde jeg helt sikkert ikke fått det fagbrevet. Jeg er redd jeg hadde havnet på Nav uten det systemet og menneskene som jobber der.
Nå vil regjeringen fjerne den direkte støtten til opplæringskontorene, slik at de ikke skal få tilskudd for lærlingene eller ha hovedansvaret for læreløpet. De skal i stedet bli et kontor som bedriftene skal kjøpe tjenester fra. Det kommer til å bety at bedriftene får enda flere oppgaver med å følge opp lærlinger.
Da blir jeg virkelig bekymret.
Den enkelte bedrift tar allerede et stort ansvar for lærlingene sine, og de trenger ikke enda flere oppgaver. Tvert imot. Bedriften skal først og fremst sørge for at jobbene blir gjort. Hvis de skal påføres enda mer arbeid med oppfølging av lærlinger, er jeg redd mange arbeidsgivere vil kutte dem ut.
Da har politikerne stengt en vei inn til arbeidslivet som kan være avgjørende for mange. Jeg var en av dem.
Vi trenger flere lærlinger, ikke færre.
Jeg tror mange aldri har hørt om et opplæringskontor og hva de faktisk gjør. Det er kanskje derfor folkene inne på Stortinget tror at de ikke er så viktige.
Opplæringskontorene er på mange måter et bindeledd mellom skolen og bedrift. Jeg kan ramse opp noe av det de driver med:
- De er med i kontrakten med oss lærlinger og skolen
- De lager oppfølgingsplan for hver lærling
- De arrangerer vurderingssamtaler med lærlingen
- De sender rapporter til fylkeskommunen om hvordan det går
- De skaffer nye lærebedrifter og læreplasser
- De veileder lærlingene
- De hjelper til om det blir behov for omplassering
- De organiserer selve fagprøven.
De gjør sikkert mye mer også.
For meg er det helt ubegripelig når jeg leser at disse kontorenes rolle skal svekkes. Hvem skal gjøre alle disse tingene? Hvem skal hjelpe lærlingene? Hvem skal være der når ting blir vanskelig? Hvem skal få sånne som meg til å bli en fagarbeider og ikke en naver?
Alt dette kan ikke legges til den enkelte læringsbedrift. Hele poenget må jo være å gjøre det lettere for virksomheter å ta inn lærlinger, ikke vanskeligere.
Nå må politikerne tenke seg om en gang til, og ikke kutte båndet som knytter sammen bedriftene, lærlingene, fylket og opplæringskontorene.
Jeg er en praktiker, og mener at man ikke skal reparere det som virker. Og dette systemet fungerer godt.
Det vet jeg av egen erfaring.
