Hopp til innhold
Kronikk

Ikke så ensomme ulver

Den pågående terrorsaken i Tyskland gir innblikk i et skremmende organisert nettverk av voldelige høyreekstremister i Europa. Er bildet vårt av høyreekstremismen riktig?

GERMANY-TURKEY-FARRIGHT-TRIAL

En medtiltalt i NSU-saken skjuler sitt ansikt for pressen med en hette. Han skal ha vært en av terrorcellens mange støttespillere og hjelpere. Saken gir oss et innblikk i et urovekkende profesjonelt høyreekstremt nettverk, skriver Jacob Aasland Ravndal fra FFI.

Foto: CHRISTOF STACHE / Afp

Det har dannet seg et bilde av høyreekstreme terrorister som mentalt forstyrrede «ensomme ulver». Rettssaken mot den tyske nynazistgruppen Nationalsozialistischer Untergrund (NSU) vil gi innblikk i en annen form for høyreekstrem terror som er urovekkende velorganisert, systematisk og profesjonell.

Avsløringen av gruppen

Gruppen ble oppdaget i november 2011 i forbindelse med et mislykket bankran. Gruppens to mannlige medlemmer, Uwe Mundlos (36) og Uwe Böhnhardt (40), ble innhentet av politiet da de forsøkte å flykte i en campingbil. Gjerningsmennene satte fyr på bilen, før Mundlos skjøt og drepte Böhnhardt, og deretter seg selv.

Politiet anslår i dag at minst 129 personer med tilknytning til tyske og utenlandske nynazistmiljø, deriblant danske, skal ha vært i kontakt med gruppen.

Jacob Aasland Ravndal, doktorstipendiat ved FFI

I bilen fant politiet våpen og dokumenter som knyttet dem til minst to bombeangrep og ti drap som fant sted mellom 2000 og 2007. Terroren var rettet mot tyrkiske innvandrere, men rammet også en mann med gresk opprinnelse og en tysk politikvinne.

Først fremsto NSU som en liten og uavhengig gruppe, men etterforskningen avdekket et omfattende støttenettverk av nynazister med internasjonale forbindelser. Politiet anslår i dag at minst 129 personer med tilknytning til tyske og utenlandske nynazistmiljø, deriblant danske, skal ha vært i kontakt med gruppen.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Planer om å tre ut i offentligheten

Da Beate Zschäpe (38), gruppens tredje medlem, ble kjent med at hennes medsammensvorne var kompromitterte, satte hun av en bombe i huset de tre bodde i, for å ødelegge bevismateriale. Men fire dager senere meldte hun seg til politiet.

Da hadde hun rukket å sende ut kopier av en bisarr, hjemmesnekret video til tyske medier. I videoen tar NSU på seg ansvaret for terrorkampanjen. Den viser filmopptak fra flere av åstedene, og tyder på at gruppen hadde konkrete planer om å tre ut i offentligheten.

Politiet har vært på sporet av NSU siden 26. januar 1998. Da oppdaget man en liten bombefabrikk i en garasje Beate Zschäpe leide. De fant også fem rørbomber, 1,4 kilo militært sprengstoff (TNT) og høyreekstrem propaganda. En arrestordre ble utstedt, og de tre valgte å gå under jorden.

LES OGSÅ: «En tysk skamplett» av Ingvar Ambjørnsen

Omfattende nettverk

Daniel Köhler, en av Tysklands fremste eksperter på høyreekstrem terror, har anslått at et tjuetall personer utgjorde den indre kjernen i NSUs støttenettverk. De hjalp til med leiligheter, finansiering og falske ID-dokumenter. Senere hjalp de også til med våpen og eksplosiver.

Et tjuetalls personer utgjorde den indre kjernen i NSUs støttenettverk. De hjalp til med leiligheter, finansiering og falske ID-dokumenter. Senere hjalp de også til med våpen og eksplosiver.

Jacob Aasland Ravndal, doktorstipendiat ved FFI

De fleste tilhørte den tyske fraksjonen av Blood & Honour-nettverket. Blood & Honour ble erklært ulovlig i Tyskland i 2000, men er stadig aktive under navnet Division 28 (28 står for B og H i alfabetet, altså forkortelsen for Blood & Honour).

Før garasjeepisoden var trioen aktive i et større høyreekstremt miljø i delstaten Thüringen. Politiet mistenkte dem allerede for å ha utplassert en falsk bombe på en sportsarena, å sende falske brevbomber til lokale aviser, politikere og politi, og å delta i mindre voldsepisoder og korsbrenning.

GERMANY-TURKEY-FARRIGHT-TRIAL

Den hovedtiltalte, Beate Schäpe, ankommer rettssalen. Sammen med sine to medsammensvorne skal hun ha drept minst ti mennesker mellom 2000 og 2007.

Foto: CHRISTOF STACHE / Afp

Pengegaver og støtteerklæringer

Mundlos og Böhnhart ranet banker for å finansiere gruppens virksomhet. De ranet til seg rundt 600.000 euro gjennom 15 brutale ran. De ga pengegaver til høyreekstreme band, plateselskaper og magasiner. På starten av 2000-tallet trykket et tysk høyreekstremt magasin en annonse der de takket NSU for pengegaven. Det ble også laget T-skjorter med NSU-logo på. I 2010 ble det gitt ut en sang om drapene. Flere i miljøet visste tydeligvis om hvem som sto bak.

Likevel er kun fire personer tiltalt for støttevirksomhet. Saken kan dermed ha styrket intern moral i miljøet, heller enn å svekke den. Heller ikke i dag er personer i miljøet redde for å uttrykke sin støtte til NSU offentlig. Under første dag av rettssaken dukket en person tidligere dømt for høyreekstrem terror opp sammen med broren til en av de siktede. Det vakte frykt og avsky blant dem som var til stede.

Systematisk terrorkampanje

Det som gjør NSU-saken spesiell er varigheten på terrorkampanjen, og at gruppen ikke umiddelbart tok på seg ansvaret for angrepene. Ved første øyekast kunne angrepene fremstå som tilfeldige og lite politisk motivert. Det er imidlertid flere forhold som peker i motsatt retning.

For det første produserte gruppen propagandamateriale, deriblant to filmer. De skrev også et slags ideologisk manifest. Men ingen av dokumentene ble distribuert før gruppen ble avslørt.

Heller ikke i dag er personer i miljøet redde for å utrykke sin støtte til NSU offentlig.

Jacob Aasland Ravndal, doktorstipendiat ved FFI

For det andre beslagla etterforskere en minnepinne med 88 navn som mulige terrormål. Listen omfattet politikere og representanter for tyrkiske og islamske organisasjoner i Tyskland. Politiet fant også en liste med 10.000 adresser som tilhørte politikere, journalister, asylmottak og antifascistiske organisasjoner.

For det tredje kan elementer i gruppens operasjonsmønster spores tilbake til en kampmanual skrevet av den britiske tidligere nynazisten David Myatt på 1990-tallet. Myatt var ideologisk pådriver bak terrororganisasjonen Combat 18. Han er ansett som en av de viktigste moderne tenkerne innen høyreekstrem revolusjonær ideologi.

I kampmanualen, som også skal ha inspirert den britiske høyreekstreme terroristen David Copeland, beskrives en steg-for-steg guide for væpnet motstandskamp. Myatt tilråder å starte forsiktig med henrettelser av såkalte myke ubeskyttede mål over en lengre periode, før motstandskampen kan skaleres opp. Videoene, manifestet og listene som NSU etterlot seg tyder på at en slik opptrapping var planlagt. Terrorkampanjen var langt fra avsluttet.

Det kan være en av årsakene til at gruppen holdt tilbake sitt propagandamateriale. En annen kan være at de var mer opptatt av å påvirke internt i miljøet. Det har de langt på vei lykkes med.

FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Twitter.

Lære av NSU-saken

NSU-saken viser en mer organisert form for høyreekstrem terror enn den stereotypiske enkeltmannsterroristen. Man kan spørre seg om dette bare kunne skje i Tyskland, som har Europas desidert største nettverk av organiserte nynazister? I den forbindelse er det verdt å merke seg at det er avdekket militante høyreekstreme nettverk, med betydelige våpenlagre, blant annet i Spania i 2005, Belgia i 2006, Frankrike i 2008, Serbia i 2009, Storbritannia i 2010 og Tsjekkia i 2012. Mens noe tilsvarende ikke finnes i Norge i dag, kan man i Sverige, Danmark og Finland, finne velorganiserte og voldelige høyreekstreme miljøer.

Det er avdekket militante høyreekstreme nettverk, med betydelige våpenlagre, blant annet i Spania i 2005, Belgia i 2006, Frankrike i 2008, Serbia i 2009, Storbritannia i 2010 og Tsjekkia i 2012.

Jacob Aasland Ravndal, doktorstipendiat ved FFI

Høyreekstrem terror handler dypest sett om søken etter mening og identitet i en verden som av enkelte oppleves som stadig mer fremmedgjørende og truende. Det er lite som tyder på at fenomenet vil forsvinne med det første.

Flere terrorhendelser i Norge og internasjonalt har vist at det er svært vanskelig å avsløre såkalte ensomme ulver før et angrep. Denne mer organiserte formen for militant høyreekstremisme, som NSU er et eksempel på, skal i prinsippet være enklere å oppdage og forhindre. Når det ikke skjer, kan grupper som NSU utgjøre en betydelig og vedvarende trussel.

I Norge må vi først og fremst sørge for at militante høyreekstreme nettverk ikke får anledning til å blomstre, slik de gjorde på 1990-tallet. Videre må vi følge nøye med på den internasjonale utviklingen, særlig i våre naboland. Tyske myndigheter har lært sin lekse, og resten av verden kan med fordel kopiere notatene deres.