Kronikk

Ikke plass til hannen?

Det vil ta lang tid for både menn og kvinner å tilpasse seg en likestilt virkelighet. Derfor er det viktig at menn ikke lar seg fange i en firkantet forestilling om at likestilling gir tap av maskulinitet.

Bodybuilder fra cirka 1910, USA

«En del menn mener at menn har tapt sin maskulinitet som en konsekvens av feminismen og det likestillingsarbeidet som har vært gjort i Norge gjennom mange tiår», skriver kronikkforfatteren. Her et bilde av en amerikansk idrettsutøver, tatt cirka 1910–1915.

Foto: Library of Congress

I kronikken «Bordeller, borgerlønn og bedøvelse» spør og svarer Mads Larsen på hvordan vi som samfunn kan legge til rette for en meningsfull tilværelse for den nye taperklassen av menn. Larsen mener det er viktig at vi som samfunn beskytter oss mot det destruktive potensialet som ulmer hos menn som føler seg lite verdsatt eller uønsket.

Mange menn er sykelig opptatt av at de er menn. For disse er det å være mann åpenbart noe helt annet enn det å være kvinne. En del menn mener også at menn har tapt sin maskulinitet som en konsekvens av feminismen og det likestillingsarbeidet som har vært gjort i Norge gjennom mange tiår. Det er liksom ikke plass til mannen – eller skal vi si hannen – i det moderne norske samfunnet.

Tikkende hannbomber

Larsen skriver: «en økende andel menn blir sortert vekk. De passer rett og slett ikke inn i vårt moderne, komplekse og krevende samfunn. Intelligensen og tilpassingsevnen er for lav, og de manuelle ferdighetene irrelevante. (...) Kvinner vil rett og slett ikke ha noe å gjøre med dette framvoksende taperlaget av menn. (…) disse familieløse mennene har lite å tape på å følge samfunnskontrakten. Vi ser dem som skoleskytere i USA, og noen vil mene det var taperlivet og ikke islamhatet som brakte ABB til Utøya.»

Så lenge det lønner seg, vil menn strekke seg mot sola.

Tonje Gjevjon, regissør og performancekunstner

Larsens budskap er at vi har utviklet et samfunn der den primitive hannen ikke lenger har status. Det går det på æren løs og da begynner det å ulme i det uforløste testosteronet. Han ser ingen tegn i samfunnet på at vi forsøker å forbedre situasjonen for slike menn. Dette tilløpet til brann må slukkes gjennom å ta medmenneskelige hensyn, mener Larsen. Han forslår at vi som samfunn legger til rette så disse tikkende bombene (alfahannene) får utløp for sine primitive behov gjennom å lage bordeller, rus og borgerlønn.

Likestillingen er ikke innarbeidet

Larsens tiltaksplan er vanskelig å ta alvorlig. Poenget hans er, slik jeg leser teksten hans, at vi som samfunn bør ta hensyn den utdaterte hannen hvis ikke avler vi flere terrorister og voldsforbrytere.

Mange menn er sykelig opptatt av at de er menn.

Tonje Gjevjon, regissør og performancekunstner

Endringsprosesser tar tid. Jeg tror nye generasjoner med menn blir i stand til å utvikle en identitet som rommer den dannelsen og fleksibiliteten som trengs i et moderne likestilt samfunn. Så lenge det lønner seg, vil menn strekke seg mot sola og utvikle egenskaper som gjør dem konkurransedyktige. Det ligger i menneskets natur.

Og den situasjonen vi har i Norge i dag er faktisk ganske ny. Likestillingen er ikke innarbeidet – den er bare vedtatt. Å tilpasse seg ny forståelse av hva det vil si å være et moderne menneske tar tid, sikkert flere hundre år.

Husk at vi har levd med en patriarkalsk samfunnsstruktur i tusenvis av år. Likevel lærer vi mennesker fort når det er en gulrot i sikte. Se bare på hvordan unger kaster seg over ny teknologi. Den generasjonen som blir født i morgen kan, hvis vi legger til rette for det, vokse opp i omgivelser som verdsetter det feminine like mye som de maskuline. De får muligheten til å utvikle ferdigheter ut fra hvilken personlighet de har, ikke hvilket kjønn de er.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook.

Rosa for jenter, blått for gutter

Men hva med de mennene som allerede i dag bryter med vante fortellinger om kjønn? I kronikken «Skillet mellom guttet og jentete» skriver Tooji Keshtkar: «Grunnloven vår er basert på likestilling, men vi trenger også et menneskesyn som er basert på likestilling. Derfor må vi forsøke å redefinere forventninger og holdninger til kjønnsidentitet. Vi må stille spørsmålet: Er de kvalitetene vi bærer og som vi både direkte og indirekte gir videre til våre barn, riktige?»

Det er liksom ikke plass til mannen – eller skal vi si hannen - i det moderne norske samfunnet.

Tonje Gjevjon, regissør og performancekunstner

Keshtkar avslutter med en oppfordring: «Vi, den kommende generasjonen, må gi barna våre muligheten til både å kunne beherske maskuline og feminine kvaliteter. Vi må lære dem et ordforråd som verdsetter det å være jente på samme måte som det å være gutt.»

De mennene Larsen snakker om har ikke vokst opp i et samfunn der menn og kvinner er sosialt likestilte. Dagens unge vokser fortsatt opp med foreldre, sosiale strukturer og et næringsliv som er preget av en utdatert kjønnsrolleforståelse, se bare butikkhyllene; rosa for jenter og blå for gutter.

Firkantete kjønnsroller

Likevel: I Norge er det mange menn og kvinner som bryter med stivbeinte og firkantede kjønnsrollemønstre. Moderne mennesker kan romme alt. Jeg mener som Keshtkar at vi som samfunn er tjent med å utvikle det enkelte barns egenskaper og ferdighetene. Kjønnet er jo der et sted, det vil det alltid være. Men når det å være gutt eller jente er utgangpunktet for diskusjoner om personlige egenskaper og ferdigheter – reduserer vi ikke da vår personlige egenskaper, ferdigheter og utvikling til å være fanget i kjønnet?

Adam vil ikke stå ved siden av Eva. Adam vil stå ved siden av Adam.

Tonje Gjevjon, regissør og performancekunstner

Menn er og har alltid vært øverst på rangstigen som gruppe – i hele verden. I Norge er vi kommet et stykke på vei i å bryte ned denne overtroen på hannen som overlegen hunnen, men vi er ikke i mål. Og det er en sur kneik å komme over, for det er så mange menn som vil ikke ned fra pidestallen. Adam vil ikke stå ved siden av Eva. Adam vil stå ved siden av Adam.