Hopp til innhold
Kommentar

Ikke ofte det er så stille i en rettssal

Forklaringene til Janne Jemtlands 13 år gamle sønn gjorde sterkt inntrykk. Vitnemålet kan få stor betydning for straffesaken mot faren.

Janne og Svein Jemtlands sønn forklarer seg for politiet

Drapstiltalte Svein Jemtland så stort sett ned i papirene sine i retten, da sønnens forklaring ble spilt av på storskjerm.

Foto: Esther Maria Bjørneboe

Det er ikke ofte det er helt stille i en rettssal full av mennesker. I sal ni i tinghuset på Hamar var det slik gjennom drøye tre timer i ettermiddag. Utover knatringen fra pressefolks tastaturer var stemmen til en daværende 13 år gammel gutt den eneste lyden man kunne høre.

På videoskjermene fikk retten spilt av avhørene med Jemtland-ekteparets eldste sønn, og det eneste vitnet til det som skjedde den fatale romjulsnatten.

To ulike avhør

Både advokater, dommere, og tilhørere var utvilsomt sterkt preget av det som utspilte seg på skjermene. Sønnen, som siden har blitt 14 år gammel, ble avhørt av spesialutdannede politifolk i et rom på barnehuset på Hamar. Det første avhøret skjedde fem dager etter at moren var savnet, det andre tre dager etter at hun ble funnet død i Glomma. Guttens far ble samtidig pågrepet, siktet og varetektsfengslet.

Kondolanseprotokoll for Janne Jemtland

Janne Jemtland ble døde 29. desember i fjor, og ble funnet to uker seinere. Ektemannen er tiltalt for drap.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Med dette som bakteppe fikk retten høre en høflig, modig og sterk tenåringsgutt, som på en svært tydelig måte forklarte seg om det som hadde skjedd.

Det var merkbare forskjeller i de to avhørene av 13-åringen. Og det er kanskje ikke så rart. Første gang han snakket med politiet hadde han, ifølge ham selv, fått beskjed av faren om å lyve om det som hadde skjedd.

«For du vil vel ikke miste meg også?» skal faren ha sagt.

Likevel er fellestrekkene også store; gutten hadde fra første stund en klar oppfatning av hva som hadde skjedd. Og han er utvilsomt et viktig vitne for påtalemyndigheten. Han forklarte seg detaljert, og hadde god hukommelse.

Selve forklaringen var en ganske annen enn den faren kom med her i retten. 13-åringen bekreftet at foreldrene kranglet, men han beskrev et annerledes hendelsesforløp. Han sa det var moren som skrek «slipp meg, slipp meg» og han mente det var hun som falt ned trappa fra andre etasje i familiens bolig. Han sa at krangelen så fortsatte i første etasje; «hun skrek som om hun fikk en kniv inne i seg» fortalte han.

Sønnens følelse

Sønnen mener ekteparet deretter beveget seg ut på trappa, før han hørte et stort smell. Deretter ble alt stille. 13-åringen forklarte at han raskt fikk en nagende følelse av at faren hadde drept moren.

Gutten forklarte også at han reagerte på en merkelig oppførsel hos faren neste dag.

«Pappa sa det var han som hadde falt i trappa. Han sa han sto i dusjen og ikke hadde hørt noe smell. Det gav ikke noen mening, men jeg måtte bare stole på han da, han er jo faren min.»

I tillegg mener han faren var påfallende passiv i dagene moren var savnet:

«Han var bare hjemme på sofaen. Han dro aldri for å lete etter mamma.»

Viste ingen følelser

Gjennom avhørene får vi også et klart inntrykk av at politiet tidlig mistenkte ektemannen. Spørsmål som «kunne du høre mamma etter at du forlot senga di?», og «hva har pappa sagt til deg om at mamma ikke er der?» er eksempler på at etterforskerne allerede de første dagene var opptatt av farens rolle.

Men i dag var det en 13 år gammel gutt som var hovedfokuset i retten.

Ingen som ikke har opplevd det kan sette seg inn i hvilket mareritt han og lillebroren må ha vært igjennom det siste året. Men vi fikk et innblikk i dag.

Den tiltalte faren fulgte avspillingen fra plassen sin mellom de to forsvarerne. Tidvis så han opp på skjermene, men mest satt han og fulgte med i utskriftene på bordet foran seg. Han viste ingen tegn til følelser, og fremsto i det hele tatt ganske uberørt. Politikvinnen som satt og holdt vakt over ham derimot, hun så på et tidspunkt ut til å kjempe mot tårene.

Det samme gjaldt mange av dem som satt på tilhørerbenken.