NRK Meny
Normal

Ikke kutt melk og brød uten grunn

Det er langt flere som kutter ut visse matvarer, enn de som faktisk reagerer allergisk på maten. Det kan føre til feilernæring, både for barn og voksne.

Barn med mat

'Man bør være rimelig sikker på diagnosen før man setter et barn på en omfattende diett,' skriver ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas. Kun fem til åtte prosent av barn har matallergi, men flere foreldre diagnostiserer barna selv.

Foto: Mykola Velychko

Kronikkvignett Ytring

Cirka en million av oss oppgir at vi har matallergi eller -intoleranse, og 17 prosent av befolkningen spiser allergivennlig mat. De gluten- og melkefrie diettene er populære, og har på mange måter overtatt etter lavkarbobølgen. Det er all grunn til å tro at diettenes popularitet i langt større grad skyldes økt fokus på kosthold enn en reell økning i forekomsten av matallergi.

Hvor mange barn som går på spesialdiett er ikke kjent, men i en studie fra 2002 svarer 35 prosent av småbarnsforeldre i Oslo at de tror barnet reagerer på en eller flere matvarer. Reell forekomst av matallergi hos barn regnes å ligge på fem til åtte prosent.

Opptatt av kostholdet

I tillegg kommer ikke-allergiske overfølsomhetsreaksjoner, som cøliaki (cirka en prosent) og laktoseintoleranse (to til tre prosent).

De fleste barn ønsker å spise som sine venner og besøke dem uten å måtte ha med egen matpakke.

Vibeke Østberg Landaas, klinisk ernæringsfysiolog

Andre sukkerarter, som fruktaner i hvete og rug, og fruktose kan også gi ubehag i mage-tarmkanal hos enkelte.

Dersom du som forelder har mistanke om at barnet er overfølsom for mat, gå til legen!

Oppstart av glutenfri kost på eget initiativ gjør det vanskelig å senere få diagnostisert eventuell cøliaki.

Det er også viktig å få avklart om det er en annen medisinsk årsak til barnets plager.

SE FOLKEOPPLYSNINGEN EPISODE 4: Hvorfor tåler vi ikke lenger brød?

Placebo

Utredning av matallergi eller -intoleranse gjøres best ved kostprovokasjon, helst dobbel blindet. Dette betyr at verken barnet, foreldrene eller lege/sykepleier vet om barnet har spist den aktuelle matvaren eller placebo. I ovennevnte studie fra Oslo ble kun halvparten av de mistenkte reaksjonene på kumelk bekreftet ved slik kostprovokasjon.

Ved Oslo universitetssykehus undersøker vi barn som allerede har kjent allergi eller astma. Selv i denne gruppen ender over 70 prosent av kostprovokasjonene med at barnet kan reise hjem med utvidet diett. Det er dermed langt flere som kutter ut visse matvarer, enn de som faktisk reagerer på maten.

Alt må lages fra bunnen av

Hva innebærer det så i praksis å strengt kutte basismatvarer som melk og gluten (et naturlig protein i rug, bygg, hvete og spelt)? Først og fremst må alle typer melkeprodukter og bakervarer erstattes med spesialprodukter.

Det er en tidkrevende prosess, for ikke å snakke om at de allergitilpassede spesialproduktene svir i lommeboka.

Vibeke Østberg Landaas, klinisk ernæringsfysiolog

Siden mel og melkeprotein også brukes som ingrediens i de aller fleste blandingsprodukter, forsvinner også disse ut av kosten. Brødvarer, pålegg, og middagsretter inneholder gluten og melk. Selv potetgull og tannpasta kan inneholde melkeprotein!

Med andre ord: Nesten alt må lages av råvarer. Ved innkjøp må hvert enkelt produkt granskes for innhold av allergener, hver gang man kjøper produktet, da ingrediensene kan endres. Det er en tidkrevende prosess, for ikke å snakke om at de allergitilpassede spesialproduktene svir i lommeboka.

FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook

Hva er «glutenfritt» og «melkefritt»?

Så lenge barnet spiser hjemme og foreldrene klarer å tilpasse kosten, er mye gjort. Men hva når barnet vil være med venner hjem eller gå i bursdagsselskap? De fleste barn ønsker å spise som sine venner og besøke dem uten å måtte ha med egen matpakke. Eliminasjonsdietter er meget utfordrende for barnet sosialt, og det stiller store krav til omgivelsene om kunnskap og tilrettelegging.

Jo snevrere kosthold, desto større risiko for feilernæring.

Vibeke Østberg Landaas, klinisk ernæringsfysiolog

Et annet spørsmål er: hva trenden med gluten- og melkefri kost gjør for barn som har en alvorlig allergi.

En fordel er selvfølgelig at utvalget av spesialprodukter i handelen øker. Men motediett for noen er livsnødvendig behandling for andre. Utfordringen er at begrepene glutenfritt og melkefritt kosthold utvannes. Mange som følger diett på eget initiativ gjør dette mindre konsekvent, og har en annen forståelse av hvilke produkter som innlemmes og ekskluderes.

LES OGSÅ: – For mange er supermatdietten en form for nyreligiøsitet

Dersom noen som skal lage mat til et barn med cøliaki har fått forståelsen av at spelt eller rug er greit, eller at bøffelost og laktosefri melk kan serveres melkeallergikere, kan dette være direkte farlig.

Mindre vitaminer og fiber

Jo snevrere kosthold, desto større risiko for feilernæring. Melke- og glutenfrie matvarer fremstilles i enkelte medier som ekstra sunne. Dette er en sannhet med modifikasjoner.

Man bør være rimelig sikker på diagnosen før man setter et barn på en omfattende diett.

De fleste glutenfrie melblandinger eller ferdigbrød inneholder mindre vitaminer, mineraler og fiber enn vanlig grovbrød. Skal man ha et sunt glutenfritt kosthold fordrer det at man bevisst velger næringstette, naturlig glutenfrie varianter, og baker brødet selv.

Tilsvarende finnes det en lang rekke vegetabilske melkeerstatninger, men også disse inneholder stort sett mindre protein og mikronæringsstoffer sammenliknet med vanlig kumelk. Lavere inntak av en rekke næringsstoffer og dårlig vekst er sett hos barn som følger melkefritt kosthold, både i norske og utenlandske studier.

Jeg mener altså at man bør være rimelig sikker på diagnosen før man setter et barn på en omfattende diett.

Be heller om skikkelig utredning ved mistanke om matreaksjoner. Veiledning av klinisk ernæringsfysiolog er nødvendig, både for å sørge for at dietten er tilpasset diagnosen, og ikke minst for å unngå feilernæring.