Gunnar Tjomlids kronikk om kildesortering kommer med en del påstander som bør kommenteres.
Tjomlid spør om det ikke er på tide å legge kildesorteringen i husholdningen bak oss. Han ser da bort fra at sorteringen har en reell økonomisk side. Papir, plast, tekstiler, metall og våtorganisk avfall har en markedsverdi på det globale gjenvinningsmarkedet. De siste ti årene har råvareprisene steget til historiske høyder. Metallgjenstander som kumlokk i støpejern stjeles fra norske kommuner for å selges på det internasjonale markedet. Innsamlingsbokser for brukte tekstiler brytes opp og innholdet stjeles og selges.
LES OGSÅ AVFALL NORGES REPLIKK: Kildesortering 2.0
Må holde fast og øke
«Og vi liker ikke at maskiner gjør en bedre jobb enn oss selv», sier Tjomlid. Dette er nok en viktig motivasjon, men vi tviler på at folk vil fortsette å kildesortere dersom mekanisk sortering er like bra.
Problemet er at de færreste kommuner har råd til å investere 200 millioner i slike anlegg. Dessuten er det en fare for at kvaliteten på visse typer materialer blir forringet av først å bli stuet sammen med alt mulig annet avfall. Så hva som er framtidens løsning er ikke avgjort.
Det som er viktig, er å holde fast på sorteringen og også øke den. Sortering har også en økonomisk side for forbrukeren. Gjenvunne materialer selges på råvaremarkedet og bidrar til å holde renovasjonsgebyrene nede.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Mer betydning for råvaremarkedet
Vi tror ikke det er på tide å legge miljøoppdragelsen bak oss, men vi er helt enige med Tjomlid at vi må fokusere på det som fungerer. Poenget er at det er mange ting som fungerer og det er mange momenter som teller.
Avfallssektoren har en liten betydning for klimaregnskapet, men den er ikke marginal. Sektoren har en mye større betydning for råvaremarkedet, og denne betydningen kommer antagelig ikke til å bli mindre ettersom årene går, dersom råvareprisene fortsetter å stige i takt med befolkningsvekst og økonomisk vekst. Den gamle sorteringsmentaliteten er slett ikke moden for søppeldynga. Det eneste som hører hjemme der (eller deponiet som det egentlig heter) er materialer som ikke kan benyttes til noe annet.
