Elleve dager før det amerikanske valget annonserte FBI-sjef Comey nye bevis i e-postsaken. Clinton hadde en privat e-postserver i kjelleren. Det spredte en mistanke om lyssky virksomhet. Den 247 siders lange FBI-rapporten om saken kom etter valget. Den tegner et annet bilde.
Her avdekkes en digitalt inkompetent presidentkandidat, ikke en avansert kampanje med kalkulerte forsøk på tildekking.
Rapporten viser hvordan Clinton ikke var i stand til å bruke en PC. Hun var bare komfortabel med å bruke en mobiltelefon av typen BlackBerry. Og kun én bestemt BlackBerry-modell. Den ble etter hvert så utdatert at hennes medarbeidere måtte kjøpe dem på eBay.
Departementenes offisielle datasystemer var kronglete å bruke. Derfor besluttet Clintons medarbeidere å sette opp den famøse, private e-postserveren. Rett og slett for å gjøre det lettere for Clinton å anvende e-post.
Digital kompetanse er antagelig ulikt fordelt også blant norske politikere. Her følger fem tips om hva norske politikere kan lære av feilene Clinton-kampanjen gjorde.
1. Ta det digitale på alvor
Det betyr å gi digitale kanaler prioritet på linje med andre aktiviteter, altså å bruke tid, penger og kompetanse på digital valgkamp. Clinton-kampanjen brukte 3,5 prosent av budsjettet på digital rådgivning og kommunikasjon. Trumps kampanje anvendte syv ganger så stor andel digitalt. Det dreier seg også om å utnytte fordelene nettopp digitale kanaler har.
Sosiale media kan potensielt tegne et mer helhetlig bilde av politikerne som personer, så lenge det gjøres med troverdighet. Gjennom sosiale media vil partiene kunne engasjere hele partiapparatet.
Og sist men ikke minst, byr sosiale media på muligheten for toveis kommunikasjon direkte med velgerne. Det gir mulighet for løpende tilbakemeldinger fra velgerne og dermed korreksjoner i retning underveis. Norske politikere gjør mye riktig her.
2. Ikke overlat alt det digitale til ungdommen
De unge, nettinnfødte skal jo presumptivt kunne dette med det digitale, og det kan være fristende å sette oppgaven ut til dem. Det gjelder ikke minst i oppdraget om å nå unge velgere. Unge velgere stemmer dog i mindre grad enn voksne. Evner kampanjen ikke å mønstre til faktisk oppmøte på valgdagen, er innsatsen lite verdt. Det fikk Clinton erfare.
Hun overlot til unge kampanjemedarbeidere å overbevise 18-24-åringene i sosiale media. De satset på å karikere Trump i tegneserien «Trump's America» på Facebook. Hensikten var å mobilisere unge velgere i seks nøkkelstater. Clinton tapte valget i fem av dem.
Norske politikere bør jobbe med sosiale medier på en måte som treffer en så stor del av velgerne som mulig, og da vil en miks av superkompetente unge og erfarne voksne eksperter være et bra sted å begynne.
3. Fang data under hele kampanjen
Meningsmålinger har svakheter. Det har en rekke valg vist oss den senere tiden. I løpet av valgkampen har imidlertid partiene en bred kontaktflate med velgerne, både digitalt og ansikt-til-ansikt. Ved å fange opp data fra disse interaksjonene kan datamodellene oppdateres underveis.
Denne typen dynamiske datamodeller kan gi meget avansert innsikt for kampanjeledelsen, og dermed makt og mulighet til å justere kursen før det er for sent.
Clinton-kampanjen evnet ikke dynamisk å oppdatere datamodellene sine. Frivillige kampanjemedarbeidere traff folk på gaten og mottok løpende respons på kampanjens budskap ute i felt. Feilen lå i at de ikke var utstyrt med håndholdte terminaler, slik at tilbakemeldingene fra velgerne kunne logges løpende for oppdatering av datamodellen og nyansering av meningsmålingene. Hadde de gjort det, kunne kampanjen kanskje oppdage at viktige velgergrupper, som fagforeningsmedlemmer, var i ferd med å gå over til Trump
4. Fininnstill siktet der det gir mest effekt
Noen stemmer er mer kritiske å vinne enn andre for å vinne flest mulig mandater. En dynamisk datamodell kan simulere hvilke dette er, og hvor en ekstra innsats gir særlig effekt.
Clinton tapte med 114.000 stemmer i fire kritiske stater. Det i et valg hvor det ble avgitt nærmere 130 millioner stemmer. En av de kritiske statene var Michigan. Lokale medarbeidere der hadde informasjon om at Clinton var i ferd med å tape terreng, og ønsket dermed en høyere prioritering av Michigan fra den sentrale kampanjen.
Sentralt derimot stolte man på meningsmålinger som gav Clinton ledelsen, og avslo ønsket. Clinton tapte Michigan med færre enn 6000 stemmer. Trump på sin side benyttet dyp innsikt i hvem velgerne er til å sende ut svært målrettede budskap.
5. Utløs engasjement
Dette er et åpenbart poeng som politikerne for lengst er klar over, men det er mer krevende i 2017 enn i tidligere valgkamper. For det første kan det friste til å dyrke uenigheter partiene imellom, snarere enn å bruke tiden på de store linjene. For det andre kan dessverre digitale kanaler bidra negativt her.
En analyse gjennomført av Buzzfeed i Brasil viser at topp ti falske nyheter om en politisk skandale skapte større engasjement på Facebook enn topp ti ekte nyheter. Trump-kampanjen evnet å utløse engasjement, og det nok til at hans velgere møtte opp på valgdagen.
En analyse av 20 millioner datapunkter i digitale kanaler viser ganske oppsiktsvekkende at Trump skapte større engasjement i sin kampanje enn Obama gjorde i 2008.
Clinton fikk 2,8 millioner flere stemmer enn Trump nasjonalt. Trump fikk de 114.000 ekstra stemmene lokalt som avgjorde. Små marginer kan avgjøre også i vårt stortingsvalg. Da får vi håpe norske politikere lærer av Clintons feil.
Følg debatten: @NRKYtring på Twitter og NRK Debatt på Facebook
