NRK Meny
Kronikk

Ikke få panikk

Mediene gjør sitt beste for at du skal bekymre deg for ungdommens bruk av sosiale medier. Men frykten er sterkt overdrevet.

Jenter med mobiltelefon

«Jeg tror ikke vi skal begynne å ringe i alarmklokkene om at tenåringer får skadelig lite ansikt-til-ansikt-kontakt så lenge de fortsatt henger sammen i friminuttene og møtes noen ganger i uka», skriver kronikkforfatteren, som mener vi ikke må overdrive de skadelige følgene av sosiale medier.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

At tenåringer bruker mye tid på sosiale medier er ikke det samme som at de har skadelig lite kontakt ansikt til ansikt. Nylig ga NRK tenåringsforeldrene enda en ting å bekymre seg for, noe vi får i mediene med jevne mellomrom. Men ikke la ett enkelt spørsmål veie tyngre enn resten av forskningen på sosiale medier.

Ingenting tyder på at gode venner ender opp med å bruke sosiale medier eller chatting i stedet for å møtes ansikt til ansikt.

Ida Aalen

La oss begynne med en av klisjeene om tenåringene på 1980-tallet, ikke dagens tenåringer. På rommet sitt måtte man ha telefon. Den skulle gjerne være en kul telefon, et statement. Og telefonen skulle helst ha en ekstra lang ledning. For man skulle skravle i timevis, og da trenger man lang ledning.

Venner er alt

Tenåringer er i en fase av livet hvor vennene blir enda viktigere enn de var i barndommen, og hvor venner i mange situasjoner oppleves som viktigere enn familien. De jevnaldrende er de man sammenligner seg med, de man betror seg til, de man får råd av. Det er en fase av livet hvor man er uforholdsmessig opptatt av hva andre synes om en, av at andre skal like en. Man må ta vare på vennene sine. Venner er alt.

Derfor kommuniserer tenåringer generelt veldig mye med vennene sine, sammenlignet med folk som er i 30-, 40- eller 50-årene. I tillegg til at en typisk norsk tenåring treffer venner på skolen og henger sammen i friminuttene, så snakker man også etter skoletid. Men en typisk tenåring treffer kanskje bare bestevennen sin annenhver dag eller hver tredje dag etter skoletid. Venner man ikke er så nær treffer man kanskje endra litt sjeldnere.

På sosiale medier kan man snakkes hver dag, døgnet rundt.

Ida Aalen

Men på sosiale medier kan man likevel snakkes hver dag, døgnet rundt. Derfor er det kanskje ikke så rart om de svarer at de snakker «mest» på sosiale medier.

Mer kommunikasjon, ikke mindre

Jeg tror ikke vi skal begynne å ringe i alarmklokkene om at tenåringer får skadelig lite ansikt-til-ansikt-kontakt så lenge de fortsatt henger sammen i friminuttene og møtes noen ganger i uka. For hvor mange av foreldrene til tenåringene kan si at de har ansikt-til-ansikt kontakt med venner flere ganger om dagen, flere ganger i uka, eller ukentlig i det hele tatt? Men ingen bekymrer seg over foreldrene. De er kanskje utlært på ansikt-til-ansikt-kontakt, var det det som var tanken?

Det er ingenting som tyder på at gode venner ender opp med å bruke sosiale medier eller chatting i stedet for å møtes ansikt til ansikt. Flere studier viser at bruken av sosiale medier kommer heller i tillegg til enn som en erstatning for andre kommunikasjonskanaler. I en norsk studie fant man faktisk at de som brukte sosiale medier, oftere traff venner ansikt til ansikt enn de som ikke brukte sosiale medier.

Så lenge det ikke erstatter å møtes ansikt til ansikt, er det heller ikke til skade.

Ida Aalen

Generelt har folk som har nære relasjoner, oftere kontakt, og de bruker flere kommunikasjonskanaler (dette kalles media multiplexity på fagspråket). Lillebroren min får både e-post, tekstmeldinger, anrop, chat og av og til en post på veggen fra sin masete storesøster.

Å skrive som man prater

I sosiale medier bruker vi også skriftspråket på en helt annen måte enn det det vi forventer av et byråkratisk og formelt brev. Språket i en chat ligger mye tettere opp til muntlig samtale. For når vi ikke har ansiktsuttrykk, tonefall, kroppsspråk og lignende å støtte oss på, finner vi andre måter å forsøke å få frem nyansene i det vi vil si:

HEI!!!!! Hvordan går det med deg????

Hei:) hvordan går det det med deg?

heeyyyy hvordan GÅR det med deg heeheeeeeeeheeehehehe

Ansikt til ansikt fortsatt best

Å møtes ansikt til ansikt har fortsatt en helt egen verdi for å opprettholde en relasjon, og bor vi så langt fra hverandre at vi ikke kan møtes, tyr vi gjerne til det som blir sett på som «nest best»: telefon- eller videosamtaler.

For en god venn eller et kjært familiemedlem holder det ikke med «gratulerer med dagen» på veggen.

Ida Aalen

Sosiale medier gjør det lettere å holde kontakten over store avstander, men for en god venn eller et kjært familiemedlem holder det ikke med «gratulerer med dagen» på veggen eller en like på det siste bildet i lengden. Men så lenge det ikke erstatter å møtes ansikt til ansikt, er det heller ikke til skade.