Denne replikken er et svar på kronikken «Ikke alle bør ta høyere utdanning» av professor Kai A. Olsen.
Den største trusselen mot et bra studiemiljø er manglende oppfølging, dårlig veiledning og fagpersoner uten formidlingsvilje- eller evne. Professor Kai Olsens pekefinger mot «svake studenter» er en alvorlig ansvarsfraskrivelse på bakgrunn av en lettvint og overflatisk virkelighetsbeskrivelse.
Vi studerer fordi vi har et brennende ønske om å lære, men ingen lærer matematikk med engasjement alene – hverken i grunnskolen eller i høyere utdanning. Fremfor å hevde at ikke alle bør ta høyere utdanning bør vi stille spørsmålet om de som ikke er opptatt av å utdanne bra bør få utdanne i det hele tatt.
HØR RYDJE OG OLSEN I DEBATT: Dagsnytt 18
Enige om situasjonen, uenige om løsninger
OECDs rapport «Education at a Glance» fra 2013 viser at Norge har et frafall på 41 prosent og at gjennomføringsgraden er for dårlig. Frafallet fra høyere utdanning er ikke bare kostbart for både enkeltmennesket og samfunnet i form av kroner og øre, men vi står i fare for å kaste bort verdifullt talent og kloke hoder vi har behov for.
Olsen og jeg er helt enige i at dagens situasjon ikke er bra og at den må gjøres noe med. Det er Olsens virkelighetsbeskrivelse av problemet med påfølgende lettvinte løsninger jeg er bekymret for.
Begge parter har ansvar
Professor Olsen mener «svake studenter» belaster studiemiljøet, og retter en formanende pekefinger på studentenes motivasjon og karakterer fra videregående som opphav til et dårlig studiemiljø og høyt frafall. Dette er på det beste en tabloid forenkling som legger alle aspekter ved utdanning over på studentene. La meg forklare hvorfor.
Når et svakt studiemiljø fører til høyt frafall så bør professoratet stå på barrikadene for at kvaliteten på utdanningen de tilbyr skal bli så bra som overhodet mulig fremfor å begrense tilgangen. En undersøkelse fra Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo viste at hele seks av ti studenter ikke snakket med foreleseren sin i løpet av utdanningsløpet. Når utdanningsinstitusjonene i liten eller ingen grad legger opp til en kontakt mellom student og faglærer blir fordelen med å samle studenter og fagfolk dessverre forsvinnende liten. Verdien av fagfolk som skaper et inkluderende miljø er enorm, og Olsen bør kritisere institusjonene og kolleger før han kritiserer studentene for manglende motivasjon.
Like mye som det er studentenes ansvar å være tilstede er det utdanningsinstitusjonenes plikt å levere en utdanningskvalitet som holder mål. Det innebærer varierte undervisningsformer, mer og bedre oppfølging, og ansatte med svært god undervisningskompetanse.
FØLG DEBATTEN: @NRKYtring på Facebook
Karakterene fra videregående betyr lite
For å slippe «svake studenter» prøver Olsen å løse utfordringer i høyere utdanning med å se på karakterer fra videregående. Gode karakterer fra videregående gir nok gode forutsetninger for å mestre høyere utdanning, og vi skal ha opptakskrav basert på disse. Men å tro at gode karakterer alene sørger for at studiemiljøet blir bra og kvaliteten på utdannelsen bedre er feil. «Per» kan ha svært gode forutsetninger for å bli en drivende dyktig sykepleier, men dersom utdanningen han begynner på er dårlig spiller forutsetningene ingen rolle.
Jeg mener at studiekvaliteten overhodet ikke har noe med studentenes karakterer fra videregående å gjøre.
Hvis en ansamling sekserstudenter fra videregående får elendig undervisning og oppfølging fra Professor Olsen er det han som blir årsaken til et dårlig studiemiljø – ikke studentenes forutsetninger.
Løsningen bør være at norske utdanningsinstitusjoner blir lidenskapelig opptatt av å levere god kvalitet til de som studerer. Da vil studentene gjøre sitt for å dra nytte av det.