Hopp til innhold
Kronikk

Idretten har blitt for dyr

Når prisen for å ha barn på fotballtrening blir for høy, vil mange falle utenfor.

Illustrasjonsbilde fotball

«Dersom vi tar fotball som eksempel, som er idretten som engasjerer flest barn og unge, og legger til en treningsleir eller to i året til utlandet, turer til et par-tre turneringer og utstyr, nærmer vi oss en kostnad på flere titalls tusen kroner. For mange barns aktivitet er en slik totalsum svært ekskluderende,» skriver kronikkforfatteren.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Idretten har tidligere vært et fristed for mange barn og unge. På fotballbanen kan mange barn og unge glemme alt av bekymringer. De opplever idrettsglede og fellesskap, og får muligheten til å utvikle seg i sin idrett. Derfor er det en ukultur når barne- og ungdomsidretten har blitt så dyr at treningskostnadene for et barn kan komme opp i 40 000 kroner i året.

Dersom vi tar fotball som eksempel, som er idretten som engasjerer flest barn og unge, og legger til en treningsleir eller to i året til utlandet, turer til et par-tre turneringer og utstyr, nærmer vi oss en kostnad på flere titalls tusen kroner. For mange barns aktivitet er en slik totalsum svært ekskluderende.

Tabu

Noen fotballag unner seg en dyr treningsleir i Spania. Enkelte lag som deltar på Norway Cup unner seg å bo på hotell fremfor å velge å overnatte på skoler og andre billigere alternativer. Flertallet av foreldrene har kanskje råd til det, men hva skjer med de familiene som har mindre å rutte med?

Det er vanskelig å si ifra, både for foreldrene og for barna.

Idretten blir ekskluderende for barn og unge fra mindre ressurssterke familier, fordi det blir vanskelig å henge med på et stadig økende økonomisk press i barne- og ungdomsidretten.

Det er fortsatt tabu i verdens rikeste land å være fattig. Ifølge SSB er det over 90 000 barn som lever i fattigdom. Antall barn som lever i fattige familier i Norge fortsetter å øke.

Utstyrspress

De barna som ikke kan være med sine idrettskamerater til Spania eller på Norway Cup, må finne på en unnskyldning. Foreldrene må sende en SMS til fotballtreneren og finne en grunn for at turen til Spania eller Norway Cup ikke passer. Neste år har kanskje fotballaget, håndballaget eller skilaget mistet en utøver på laget – barnet som var mest sårbart for et økende økonomisk press og utstyrspress. Det er vanskelig å si ifra, både for foreldrene og for barna.

Det er fortsatt tabu i verdens rikeste land å være fattig.

Vi må etterleve verdiene og visjonen i barn og unges idrettsdeltagelse: «Flest mulig, best mulig, og lengst mulig». Vi må ha som visjon at alle barn skal få et idrettstilbud. Tilbudet skal gi mulighet til å utvikle seg og bli best mulig, og tilbudet skal legge til rette for at alle er med lengst mulig på laget.

Idrettsmiljøet må jobbe for at alle unge mennesker skal få den samme muligheten til å drive med idrett og delta i et fellesskap.

Kjære trener, kjære idrettsforeldre, og kjære mamma og pappa: Bli med og si ifra. Nå har idretten blitt for dyr, og vi vil ha med alle på laget.

Følg debatten: Twitter og Facebook