Hopp til innhold
Kommentar

Identitet og representasjon

Ap har vært på leting etter seg selv i flere år. Nå er de også på leting etter hvem som kan representere dem. Geografi og identitet står igjen på spill.

qoi1NVl3EYo

Arbeiderpartiets forhold til vanlige arbeidsfolk og distriktspolitikk kommer på spissen i flere nominasjonsstrider før jul, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Nå er det vanlige arbeidsfolks tur, sa Jonas Gahr Støre da han så inn i et digitalt møte-sending-pressekonferanse og presentere Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett denne måneden.

Arbeiderpartiet snakker mer om «vanlige arbeidsfolk». I høst har de også lagt frem distriktspolitikken sin i et eget hefte.

Begge deler skaper nok en slags trygghet og stolthet internt som det har vært behov for. Rødt og SV er på fremmarsj i fagbevegelsen og Senterpartiet vinner frem blant distriktsvelgere over det ganske land.

Begge deler kommer dessuten på spissen i flere viktige nominasjonskamper i Arbeiderpartiet i høst:

Arbeidsfolks plass i partiet, fagbevegelsens plass på stortingslistene og distriktsstemmer har preget flere nominasjonsstrider i partiet. Det samme har ulike varianter av geografisk representasjon gjort.

I alle partier, til alle tider, har nominasjonskamper vært krevende balanseganger. Mellom kjønn, alder, erfaring, geografi og levd liv. Storbyen mot resten av fylket. Nord og sørfylket.

I år er det likevel satt ekstra synlig flere steder i Arbeiderparti-Norge.

Oslo øst og fagbevegelse

I Oslo er det kamp om andre og fjerdeplassen, med fire kvinner til de to plassene. Varaordfører Kamzy Gunaratnam fra Groruddalen, Zaineb Al Samarai fra Nordstrand og LO-topp Trine Lise Sundnes oppvokst i Groruddalen og stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Stålesen fra Nordstrand.

Trine Lise Sundnes, forbundsleder i Handel og Kontor
Foto: HK

Kandidaturet til Sundnes gjør at fagbevegelsen kan få en sikker stortingsplass. Det er avgjørende for Ap både i Oslo og nasjonalt å sikre en økt oppslutning blant fagbevegelsens medlemmer.

Det er viktig å oppildne LO-tillitsvalgte til valgkamp og det er gunstig for Oslo Ap å ha nettopp en representant for vanlige arbeidsfolk høyt oppe på listen. Det er langt fra noe 2005-kvalitet over valgkampmaskineriet i LO.

Sundnes ulempe er at hun kom sent på banen, likevel regnes det nesten som avklart at hun får fjerdeplassen.

Dermed blir kampen om andreplassen mellom de to kvinnene med minoritetsbakgrunn. Det har mange ønsket å unngå. Først og fremst fordi begge har en bredere politisk plattform enn å være «minoritetspolitikere».

Dette kom blant annet til syne ved at Gunaratnam var satt opp mot Sundnes om fjerdeplassen i førsteutkastet fra nominasjonskomiteen.

Strid om andreplassen

Gunaratnam (32) er opptatt av sin tilhørighet til Groruddalen. Tilhengerne hennes mener Ap har mye å tape i dalen etter Bøhlers uventede og opprivende overgang fra Ap til Sp.

Kamzy
Foto: Martin Holvik / NRK

De fremhever også at Gunaratnam har en mer positiv tilnærming på områdets og befolkningens vegne, og at hun når frem til andre - og nok også større - velgergrupper der enn hva Bøhler gjorde. Oslos varaordfører har bred AUF- og partibakgrunn. Politisk er hun mer kjent og profilert deltaker i verdidebatter, gjerne rettet mot unge velgere. Samtidig mindre synlig på helse og utdanningsfeltene hvor hun har hatt talspersonsfunksjon i Oslo-politikken.

Zaineb Al-Samarai (AP)
Foto: Yann Aker

Al-Samarai (33) har i tillegg til Ap-bakgrunn også bred erfaring fra og nettverk i idretten og privat næringsliv. Politisk regnes hun som en mer saksorientert breddepolitiker opptatt av det politiske håndverket. Al-Samarai er oppvokst på Holmlia og har jobbet tett på lokalmiljøet der gjennom idretten.

Gunaratnam har en ledelse på grasrota. Al-Samarai har flertall i nominasjonskomiteen.

Gunaratnams ledelse er ikke større enn at begge kan vinne en kampvotering.

Politisk er ikke forskjellen så stor, men i måten man driver politikk på er det skiller. Dermed er uenigheten først og fremst hvem som er best egnet til å vinne nye velgere.

  • Oppdatert: Nominasjonskomiteen er i sitt endelige listeforslag delt mellom Al-Samarai og Gunaratnam på andre-plass.

Komiteens autoritet er åpenbart svekket i store deler av fylkeslaget etter første runde. Man skal aldri undervurdere Oslo Aps evne til åpen strid og opprivende maktkamper mellom «klikker» i fylkeslaget. Tiden frem mot nominasjonsmøtet 1. desember blir uansett spennende.

Kampen om tredjeplassen ble avlyst i det fylkesleder Frode Jacobsen gav fra seg plassen til stortingsrepresentant Espen Barth Eide. Jacobsen nomineres på femte plass. Barth Eides miljøstemme i møte med MDG, SV og Venstre i Oslo gjorde det i manges øyne umulig ikke å ha ham på sikker plass.

Det mest defensive med Eides manøver om å nekte femteplass, er at man ikke tør regne den som sikker. Oslo Ap har fem stortingsplasser i dag, Oslo får ett sete ekstra neste periode. Et regjeringsskifte vil dessuten gi minst to statsråder til topp fem-plassene.

Men et Ap i krise må kanskje ta så defensivt hensyn som Espen Barth Eide.

Jurist-advarsel fra LO, alvorsord fra grasrota og by mot bygd

Identitet og representasjon, geografisk og fagpolitisk har vært en rød tråd i flere fylkeslag frem mot nominasjonsmøtene.

  • Rogaland: LOs kandidat ble vraket fra fjerdeplassen. Tre av de fire sikre plassene går til kandidater med akademiker-bakgrunn. Dette har blitt kritisert, LO advarte Rogaland Ap mot å sende tre jurister til Stortinget.
  • Hedmark: Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen ble utfordret om listetoppen av andrekandidat Nils Kristian Sandtrøen. Etter en lengre kamp er Trettebergstuen innstilt. Ett av lokallagene har likevel vedtatt som skriftlig forutsetning at «Det må skapes tillit ved å være synlig og vise politisk engasjement i saker som er viktige for distriktene».
  • Oppland: Lokale partireaksjoner på at de tre øverste plassene i Oppland gikk til en stortingskandidat, en ordfører og en AUF-er, mens en tillitsvalgt fra industrien, og en sykepleier ikke kom med på lista.
  • Vest-Agder: Stortingsrepresentant Kari Henriksen ble utfordret av LO-kandidat Kenneth Mørk, men gikk seirende ut av en kampvotering.
  • Østfold: Fylkesleder og listetopp Stein Erik Lauvås fra Marker vrakes fra førsteplassen av nominasjonskomiteen og flyttes til tredjeplass til fordel for Fredrikstad-ordfører Jon-Ivar Nygård. Striden betegnes som en by-bygd-konflikt. Fredrikstad, Moss og Sarpsborg er nå representert på topp fire. Det kan bli benkeforslag.
  • Akershus: Fagbevegelsens kvinnelige kandidat ble vraket for å få plass til to mannlige kandidater fra AUF.
  • Møre og Romsdal: I Møre og Romsdal har nominasjonsprosessen blitt komplisert av at ingen fra Kristiansund er innstilt på listetoppen. Ap er derimot ikke alene å ha geografiske utfordringer i fylket, særlig etter sykehusstriden som har satt dype spor i forholdet mellom Kristiansund og resten av fylket. Det er dissens i nominasjonskomiteen om førsteplassen på lista.
  • Finnmark: Alta Ap trakk sine tre navn fra Finnmark Aps stortingsliste i protest. Stridens kjerne er garantier for akutt og fødetilbud til Alta, noe Finnmark Ap og Ap på Stortinget ikke vil gi. Ap er derimot ikke alene å ha geografiske utfordringer i fylket, særlig etter sykehusstriden som har satt dype spor i forholdet mellom Alta og resten av fylket.