Hopp til innhold
Kommentar

I Norge tenner ingen lys for de rike

Flyttestrømmen fra Norge til Sveits øker på. Selv om Norge ikke mister voldsomme pengesummer, går vi kanskje glipp av en opplyst samtale om rikinger og skatt.

Kjell Inge Røkke, Kristoffer Reitan, Hans Jacob Sundby

UTFLYTTERE: Fra venstre: Kjell Inge Røkke, Kristoffer Reitan og Hans Jacob Sundby. De har alle meldt flytting det siste året.

Foto: Scanpix

Det har gått en jevn strøm av nordmenn som har flyttet fra Norge til Sveits dette året.

Tall fra Dagens Næringsliv viser at det hittil i år er 30 nordmenn som enten har flyttet, eller har varslet om flytting, til Sveits. Det er seks ganger mer enn DN har registrert i noe enkeltår tidligere.

Og flere er trolig på vei.

Mange mener årsaken er at den sittende regjeringen gjennom høsten har blitt enige om flere skatteskjerpelser som rammer de med størst formue hardt – blant annet gjennom en økning av formuesskatten.

I Norge betaler man 0,95 prosent skatt av formuer over 1,7 millioner kroner.

Ingen krise for økonomien

Det er ingen krise for norsk økonomi, i kroner og øre, at noen velger å ta med seg pengene sine og flytte. Tar man formuesskatten som et eksempel, står den for en liten brøkdel av det staten drar inn i skatter og avgifter i løpet av et år.

I 2023 er det beregnet at staten henter inn 1.356 milliarder kroner i skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien. Rett under 10 av dem kommer fra formuesskatten.

Muntlig spørretime på Stortinget

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum får ikke veldig mye strammere budsjett etter utflyttingen.

Foto: Heiko Junge / NTB

Det skaper imidlertid utfordringer i noen kommuner, som for eksempel Asker kommune, som ifølge DN taper over 100 millioner kroner årlig i formuesskatt etter at Kjell Inge Røkke har flyttet til Sveits.

Men statskassen går ikke akkurat tom i morgen fordi 30 personer har valgt å flytte ut.

Ut ifra skattenivået deres for 2021 kan det tyde på at det vil koste Norge over en halv milliard kroner i skatteinntekter.

Misforstå meg rett; det er absolutt verdt å diskutere om det er dumt at en del mennesker som har drevet viktig verdiskapning flytter til Sveits, men statsbudsjettet blir ikke voldsomt mye strammere.

Provoseres av rikinger

Derfor er det fascinerende hvor mye fyr det er i debatten, når tallene tross alt ikke er så store. Bare man nevner ordet formuesskatt i festlig lag nå før jul, vil det garantert skape engasjert stemning.

De aller fleste forbinder formue med å være rik. Derfor blir mange provosert over at «rikinger» flytter til Sveits fordi de tilsynelatende ikke vil dele formuen sin med fellesskapet.

Debatten blir også polarisert; de som ikke har formue og ikke betaler formuesskatt på den ene siden – og de som har formue og må betale formuesskatt på den andre siden.

Er det virkelig mulig å klage på at man har så mye av noe at det er et problem? Er det et problem å ha for mye penger?

Ingen tenner et lys for den gjengen der.

Holder seg unna debatten

En passende beskrivelse er vel setningen «jeg skjønte ikke problemet med formuesskatten før jeg måtte betale den selv».

Mange formuende, eller rikinger om du vil, velger å holde seg langt unna skattedebatten. Det er synd. Representanter for næringslivet burde i mye større grad kjenne sin besøkelsestid, og melde seg på.

Det er heller ikke mange av de utflyttede som har ønsket å delta i debatten.

Noen tenker kanskje at det er en umulig debatt å vinne.

Et eksempel fra NRKs egne flater var da skipsreder Herbjørn Hansson ble invitert til Dagsnytt 18 i 2020 for å diskutere skatteparadiser med SVs Kari Elisabeth Kaski.

AN0A8-aE5sI

Skipsreder Herbjørn Hansson

Foto: Terje Pedersen / NTB

Hansson, som snakket positivt om Cayman-øyene, ble siden latterliggjort gjennom en udødelig YouTube-hit der hans uttalelser om skikkelighet og røverhuler ble mikset sammen med musikk.

En utdatert shipping-milliardær krasjet med den «riktige og norske» måten å tenke på, midt i beste sendetid.

Videoen har hittil rett under 600.000 avspillinger på YouTube.

Mon tro om den episoden fikk færre eller flere «rikinger» til å stille opp i debatten.

Nyttige fakta

Det er ikke tvil om at skattebyrden for formuende nordmenn har økt kraftig med den nye regjeringen.

Kombinasjonen av endret utbytteskatt, formuesskatt og endrede verdsettelsesrabatter for aksjer har i praksis doblet skatten på norsk eierskap.

Det finnes også flere argumenter mot for eksempel formuesskatt, som kan være verdt å minne om:

  • En bedriftseier betaler formuesskatt av verdien på for eksempel maskinene som pakker varene eller hotellbygget bedriften eier – uansett om bedriften går med overskudd eller ikke. Dermed må eierne i noen tilfeller ta utbytte fra selskapet (mange bruker uttrykket «tappe selskapet for penger») for å betale formuesskatt, og man må i tillegg betale utbytteskatt på det.
  • Folk med lav inntekt betaler også formuesskatt. Mange pensjonister vil for eksempel falle inn i denne kategorien.
  • Norge er et av få land med formuesskatt, og er derfor den eneste skatten du enkelt kan kvitte deg med bare ved å flytte til et annet land.

Umulig å bruke innestemme

Det som kanskje er synd, er at det virker nærmest umulig å snakke med innestemme om skatt og rikinger.

Når mange av dem pakker kofferten og lukker døren stille etter seg, får man heller ikke til en opplyst samtale i offentligheten.

Peggy Hessen Følsvik, leder i LO

LO-leder Peggy Hessen Følsvik

Foto: Patrick da Silva Sæther / Patrick da Silva Sæther

Milliardær Bjørn Maaseide sa til DN forrige i slutten av november at «de jager masse gode folk fra Norge».

På den andre siden står folk som LO-leder Peggy Hessen Følsvik som sier at det er «payback-time» og at «nå skal vi ta de rike». SV har lovet at «festen til de rike snart er slutt».

Men festen til de rike er ikke slutt. Den fortsetter bare i Sveits.