Kommentar

I bakvendtland kan alt gå an

Staten bruker milliarder av kroner på energisparetiltak. Kraften vi sparer, havner på billigsalg, og brukes til produksjon av spekulativ og totalt verdiløs kryptovaluta.

Arne O. Holm

Mens du og jeg må betale 16,58 øre i elavgift per kW strøm vi bruker, slipper produsentene av kryptovaluta unna med 0,48 øre, skriver kronikkforfatteren.

Arne O. Holm er spaltist i Ytring på radio og nett.

Kryptovaluta, eller bitcoin om man vil, er fortsatt et ukjent begrep for de fleste. Like fullt har staten bestemt at dette er en form for digital pengeproduksjon det er verdt å satse på.

Staten tilrettelegger

Ikke alle deler av det norske myndighetsapparatet er like begeistret for fenomenet kryptovaluta. Skatteetaten mener for eksempel at «det produseres, så vidt skattekontoret kan bedømme, ingenting av verdi for samfunnet for øvrig. Formålet synes primært og nærmest alene å være ren verdispekulasjon, hvor innsatsfaktoren primært er kraft». Økokrim peker i en trusselvurdering spesifikt på kryptovaluta som et middel for å finansiere kriminell aktivitet, mens Finanstilsynet advarer mot kjøp av kryptovaluta, som de kaller et svært spekulativt produkt.

Kryptominerne oppfordres til å bruke mest mulig strøm.

I Finansdepartementet tenker man åpenbart annerledes. Ikke bare tillater man en slik produksjon, man oppfordrer sågar til å øke produksjonen ved å gi kryptoprodusentene en kraftig rabatt på strømprisen.

Mens du og jeg må betale 16,58 øre i elavgift per kW strøm vi bruker, slipper produsentene av kryptovaluta unna med 0,48 øre. Slik ønsker den norske stat å trekke til seg «kryptominere» til Norge. Så langt synes strategien å være en ubetinget suksess.

Ordførerne jubler

Selskaper med ukjente utenlandske eiere rykker i stor fart inn i tomme, norske fabrikklokaler. De blir tatt imot av jublende norske ordførere, og sikrer seg gullkantede kontrakter på billig, ren og fornybar norsk vannkraft.

For nettopp billig strøm er nøkkelen til den spekulative kryptovalutaens formidable suksess. Ikke arbeidsplasser. Datamaskinene passer stort sett seg selv, stuet sammen i containere eller fabrikkhaller, med et støynivå som holder naboene våkne gjennom natta, og innendørs på solskinnsdager.

La meg se litt nærmere på denne særegne statlige logikken som handler om å få deg og meg til å bruke minst mulig strøm, mens kryptominerne oppfordres til å bruke mest mulig.

Kryptominingen truer med å velte den internasjonale klimaavtalen.

Et av statens virkemidler for å spare strøm og samtidig redde klimaet, er selskapet ENOVA. De siste 12 månedene har ENOVA brukt 1,8 milliarder kroner på å redusere den norske strømforbruket. Til sammen har de oppnådd en strømreduksjon på en drøy terawatt. Et for de fleste uforståelig høyt tall, men hvis jeg forteller at det tilsvarer forbruket til 67.000 husstander i Norge, gir det kanskje mening.

Tiltakene, som viser at ENOVA tar oppgaven på alvor, varierer fra å ha gitt støtte til installasjon av varmepumpe i Pinsekirken på Kolbotn like utenfor Oslo, fjerning av en oljebrenner på Hamre Familiecamping, til noen millioner til varmepumpe på Choice Hotell Skjærgården.

Alt sammen miljøvennlig, og ganske sikkert verdt hver eneste krone for å redde kloden fra ei akselererende klimakrise. Til sammen 732 tiltak som reduserer nasjonens energiforbruk.

Spekulativ valuta

Med alle disse klimatiltakene, får staten tilsynelatende et problem i andre enden: Overskuddskraft.

I januar 2016 fant Finansdepartementet en løsning. De bestemte at datasentre var kraftkrevende industri, og skulle få subsidiert overskuddskraft. Dette inkluderte også jakten på den verdiløse kryptovalutaen. Nå ruster et av disse selskapene, Kryptovault, seg for den store innhøstingen av spekulativ valuta. En valuta som Bill Gates, grunnleggeren av Microsoft, kaller superrisikabel, og avhengig av at det «kommer en større idiot etter deg slik at du kan selge investeringen». For å lykkes i sine lett absurde ambisjoner, trenger Kryptovault 1,9 terawattimer strøm.

Altså nesten det dobbelte av hva statlige ENOVA har brukt 1,8 milliarder kroner på å spare.

Norge subsidierer en industri de færreste forstår verdien av.

På internasjonalt nivå truer kryptominingen med å velte den internasjonale klimaavtalen.

Og mens Norge fortsetter å subsidiere en industri de færreste forstår verdien av, forbereder andre land, som Canada, seg på å øke prisen på elektrisk kraft til denne typen virksomhet. De vil i stedet sikre sine innbyggere. I likhet med Norge «oversvømmes» Canada av til dels ukjente investorer, ikke minst fra Kina, som selv har forbudt kryptovaluta.

Å kunne sin Platon

Historiens kanskje fremste filosof, Platon, skrev og tenkte mye om Staten. Den skulle styres av de kloke, mens de næringsdrivende skulle produsere det samfunnet trengte. Visdom og måtehold var dydene som ble holdt fram.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har varslet en opprydning i statens støtteordninger. Kjenner jeg ham rett, kan han sin Platon, og bør plukke de fruktene som henger lavest først.