Norges evne til å produsere mat er et nasjonalt anliggende. Derfor har vi lovverk og strenge regler for når jorder og dyrkbar mark kan bygges ned.
De siste årene med krig, pandemi og usikkerhet har vist hvor viktig det er med selvforsyning og matberedskap. Men vår evne til å produsere mat avhenger ikke bare av dyrka mark. Vi er også sterkt avhengige av utmarksbeite, siden kun en liten andel av Norges areal faktisk egner seg til dyrking.
Hvorfor bygger vi da ned viktige beitearealer til fordel for hytter og rekreasjonsområder?
Kun en liten del av Norge egner seg til dyrking. 7 prosent for å være nøyaktig. Til sammenligning kan nesten halvparten av Tysklands areal dyrkes.
Norge har derfor et litt annet utgangspunkt for produksjon av mat enn mange andre land. Faktisk er vi et av de landene i verden med lavest andel fulldyrka jord per innbygger. Dette er grunnen til at vi i stedet har tatt i bruk fjellene våre til beite.
Vi har en lang tradisjon med å slippe dyr som ku, sau, rein, hest og geit i utmark. På denne måten kunne vi ta i bruk en større del av arealene våre for å produsere mat. Faktisk egner 45 prosent av Norges areal seg til beite. Dette er et vesentlig større areal enn hva som kan dyrkes. Det sier noe om hvor viktig utmarksbeitet og kjøttproduksjon er for vår selvforsyning.
45 prosent beiteareal kan for noen høres mye ut, men utmarksbeitet har varierende kvalitet. Bare 11 prosent beiteareal klassifiseres som svært godt beite. Dette er areal med næringsrikt fôr som gjør at dyrene vokser bedre og kuer gir mer melk.
Våre gode beitearealer har blitt skapt gjennom flere hundre år med intensiv beiting. Hvis vi ikke slipper dyr ut på utmarksbeite vil områdene endres, beitekvaliteten gå ned og kulturlandskapet forandres. Og Norges evne til å produsere mat blir redusert.
Hvis vi sammenligner kartlagt beitekvalitet med hvor det bygges hytter ser vi at hytteområdene oftest blir plassert på samme sted som områder med svært godt beite. Vi bygger altså ned areal vi sårt trenger til matproduksjon med hytter, veier og tilhørende servicefunksjoner.
Bøndene påpeker derimot at det ikke er selve nedbyggingen av beitearealene som er det største problemet med hytteutbygging. For i takt med hytteutbygging øker også ferdselen i nærområdet. Og økt bruk av utmark fører til økt belastning for beitedyr og beitebrukere.
Rennebu, Midtre Gauldal, Orkland, Rindal og Oppdal kommuner fikk i 2021 utarbeidet en rapport om hvordan tamrein og husdyr blir forstyrret av blant annet menneskelig aktivitet i beiteområder.
I 2023 ble det utarbeidet en tilleggsrapport med fokus på beitebruk og seterdrift for sau og storfe i Oppdals og Rennebus deler av Trollheimen og Ilfjellet. Rapportene baserer seg både på tidligere forskning og på erfaringer fra beitebrukere. Resultatene sammenfaller med erfaringer mange beitebrukere har med beitedyr i hytteutbygging: flere skadde og drepte dyr knyttet til løshunder, daglige telefoner og henvendelser, påkjørsler av dyr og hets i kommentarfelt. For å nevne noe.
Hvis du mener at punktene over ikke høres betydelige ut kan jeg forsikre deg om at listen ikke er uttømmende. Situasjonen er for mange bønder alvorlig. Noen sammenligner situasjonen med å ha beitedyr i et område med rovdyr. Belastningen har blitt så stor at de ikke orker mer.
For mange bønder får hyttebygging så alvorlige konsekvenser at de avslutter drifta. Erfaringsmessig velger også noen bønder å kun ha dyr på innmark.
Hytteutbyggingen fører med andre ord til at mange velger å ikke utnytte de rike ressursene som ligger i utmarka vår.
Fra nasjonalt hold anbefales det å fortette hytteområder framfor å utvide. Denne strategien har dessverre lite å si for beitenæringa, for det er antall fritidsboligenheter og bruken av marka som fører til den største belastningen for bonden. Fortetting vil gjøre vondt verre.
Vi kommer ikke unna det faktum at hytteutbygging har blitt et nasjonalt anliggende. Det får store konsekvenser langt utenfor kommunegrensene. Det fører til vesentlig økt trafikk på hovedveiene våre, det øker energibehovet, og det får konsekvenser for biologisk mangfold og klimagassutslipp, bare for å nevne noe. I tillegg fører det til redusert nasjonal evne til å produsere mat, også i fremtiden.
Hvorfor er det da få politikere som tydelig tar et standpunkt mot hytteutbygging?
Kan det være at politikere selv har en høystandard hytte? Er det mangel på forståelse av hvor viktig beitemarka er? Eller er det rett og slett fordi det er for konfliktfylt?
Det er enkle grep som skal til. For eksempel endring i jordloven, eller en ny statlig planretningslinje. Vi må anerkjenne at kommunene selv ikke har insentiv for å stoppe utviklingen av hytteområdene, med mindre lokalbefolkningen roper høyt nok. Kommunepolitikere er ikke nødvendigvis valgt for å tenke utover sin egen kommunegrense.
Det er derfor vi har lovverk og nasjonale retningslinjer. Bortsett fra når det gjelder viktig beiteareal da.
