I alt 30 mennesker har sittet snart to måneder i usikkerhet i kalde, russiske fengselceller. De er tiltalt for piratvirksomhet og pøbelvirksomhet, og risikerer dermed henholdsvis 15 og 7 år i fengsel.
Jeg kjenner flere av de fengslede godt. To av dem er Sini og Denis. 31 år gamle Sini Saarela er 31 år og kommer fra Finland. Hun har et brennende miljøengasjement og er glad i å klatre. Russiske Denis Sinyakov er frilansjournalist. Han er gift og har en sønn. Denis har blant annet dekket krigen i Afghanistan for Reuters, før han ble med til Barentshavet på oppdrag fra Greenpeace.
De urettmessige anklagene mot de 30 bak lås og slå har fått organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch til å reagere. Det har også mange andre. Sist ut var det italienske oljeselskapet ENI, som uttrykte støtte til de fengslede i et brev til oljegiganten Gazprom.
Men norske Statoil, som også er tungt inne i russisk olje, har ennå ikke sagt noe. Hvorfor?
Statoil i Russland
Statoil har vært involvert i Russland siden 1996. De forsøker å framstå som litt mer sikkerhets- og miljøbevisste enn sine russiske kolleger, som hvert år slipper ut 30 millioner fat olje, det vil si seks Deepwater Horizon-utslipp. Dette er altså sikkerhetskulturen russiske selskaper tar med seg inn i et av verdens mest sårbare områder: Arktis, hvor klimaendringene skjer raskere enn i resten av verden, og 75 prosent av ismassene allerede har smeltet. Det var dette de 30 dro til Barentshavet for å varsle verdenssamfunnet om. Nærmere bestemt skandaleselskapet Gazproms plattform, som kan bli den første til å hente opp arktisk olje fra isfylte farvann.
«Det er ikke viktig for Statoil å være først i Arktis», sier Helge Lund. Men det er vel neppe tilfeldig at selskapet er det eneste med letelisenser i og rundt hele Polhavet, mange av dem i isfylte farvann hvor oljevirksomhet er strengt forbudt etter norske regler. Statoil har inngått partnerskap med den andre russiske giganten, Rosneft, blant annet om å bore i Russlands «Lofoten», det isfylte Okhotsk-havet. Jeg skulle gjerne sagt at Rosneft tar mer hensyn til miljø og sikkerhet enn Gazprom, men dessverre ser det ikke slik ut. Bare i 2011 sto de bak mer enn 7000 oljeutslipp, ifølge tall fra selskapet selv.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Felles verdier
Svenske Dima Litvinov er en annen av de fengslede aktivistene jeg kjenner godt. Han dro opp til Barentshavet fordi han fryktet konsekvensene av et oljeutslipp fra plattformen der; han var bekymret for manglende hensyn til miljø og sikkerhet, og for klodens klima.
De verdiene som førte Dima til Arktis er de samme verdiene Statoil fronter på egne nettsider. Har Statoil glemt sine egne verdier? Eller er de bare mer opptatt av framtidige russiske oljeinntekter enn av miljø og sikkerhet, sosialt ansvar og forebygging av ulykker?
En kommentar i Moscow Times peker på hvilken trussel denne overreaksjonen utgjør for Russlands internasjonale omdømme, et omdømme de er helt avhengige av i samarbeid med vestlige selskaper.
Men denne saken kan like gjerne gi vestlige selskaper som Statoil et dårlig omdømme, hvis de unnlater å stå opp for sentrale verdier som retten til fredelige demonstrasjoner, og ansvar for miljø og sikkerhet.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Ingen kommentar?
Dette handler ikke om at Greenpeace anser seg selv som over loven. Greenpeace tar ansvar for alt vi gjør, og i denne saken er aktivistene selvfølgelig også innstilt på å ta konsekvensene av lovbruddet som er begått: At de brøt sikkerhetssonen rundt plattformen. Det er et lovbrudd som verken kan karakteriseres som piratvirksomhet eller pøbelvirksomhet.
Vi forventer ikke at Statoil skal «kommentere en pågående rettsprosess», slik informasjonsdirektør Jannik Lindbæk uttalte til Aftenposten forrige helg. Men vi hadde forventet at Statoil sto opp for retten til å demonstrere fredelig, en nødvendig rett i et demokrati. Vi hadde forventet at Statoil tok avstand fra den katastrofale sikkerhetskulturen som er avdekket i russisk oljeindustri. Vi hadde også forventet at Statoil var opptatt av klare og forutsigbare internasjonale lover til havs. Men de er fortsatt tause, selv om Russlands signal om at de ikke respekterer havrettskonvensjonen kan få store konsekvenser for alle som opererer til havs.
Er Statoils svar til alt dette «ingen kommentar», slik de svarte på direkte spørsmål under en konferanse i Brussel nylig? Til NRK sier Statoil at de bare kjenner saken gjennom media. I så fall er det på tide å sette seg inn i saken.
LES OGSÅ: «Oljeverdens Mordor» av Erlend Tellnes i Greenpeace
Ta ansvar!
30 personer sitter altså fortsatt fengslet i Russland og venter på en uviss skjebne. Nå trenger vi at alle med innflytelse og påvirkning i Russland står opp for retten til fredelig demonstrasjon og for en rettferdig rettsprosess. Vi har gitt Statoil all nødvendig informasjon.
Om Statoil fortsatt tier kan det ikke tolkes annerledes enn at de er mer opptatt av framtidige russiske oljeinntekter enn egne verdier. Det innbyr ikke stor tillit til et selskap som selv vil slippe til i et av verdens siste urørte naturområder.
