Kommentar

Hvorfor gidder hun?

Vi blir ikke spesielt mindre sårbare for oljeprisfall selv om vi selger oljeaksjer for noen milliarder. Det innrømmer finansminister Siv Jensen selv. Hva er da poenget?

Finansminister Siv Jensen

Finansminister Siv Jensen på vei inn på pressekonferanse fredag.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Fredag kom beskjeden fra finansminister Siv Jensen: regjeringen tar selskaper som kun driver med leting og utvinning av olje og gass ut av oljefondet.

Bakteppet er en vurdering i regjeringens perspektivmelding som ble gitt ut i mars 2017.

Der gikk regjeringen gjennom hvor sårbar norsk økonomi er med tanke på et varig fall i inntektene fra olje og gass. En problemstilling som ble tatt opp var om vi ble mindre sårbare dersom oljefondet solgte alle aksjene sine i olje- og gasselskaper.

Konklusjonen fra regjeringen var klar: Å selge seg ut av olje- og gasselskaper var et uegnet og lite treffsikkert virkemiddel.

Satte ned utvalg

Da kom Norges Bank på banen. De var ikke enige i regjeringens konklusjon, og skrev i brev til finansdepartementet i november 2017 at de foreslo det motsatte, nemlig å selge seg helt ut av olje- og gasselskaper for å redusere oljeprisrisikoen.

Det førte til at Siv Jensen satte ned et utvalg ledet av professor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole. Med seg hadde han sjeføkonom Harald Magnus Andreassen og tidligere sjef for Folketrygdfondet, Olaug Svarva. I august i fjor kom de frem til at salg av aksjer i olje- og gasselskaper ikke var den beste måten å redusere sårbarheten på.

Dermed støttet de opp om regjeringens første konklusjon, og Siv Jensen fikk ryggdekning for sine argumenter.

Mellomløsning på plass

Etter et halvt års betenkningstid kom altså resultatet fredag. Da ble en slags mellomløsning presentert. Oljefondet skal ikke selge alle olje- og gassaksjene, men bare aksjer i de selskapene som kun driver med leting og utvinning.

Driver man i andre deler av verdikjeden ekskluderes man ikke, slik at store oljeselskaper som BP, Shell og Exxon får bli.

Det er en liten gruppe oljeselskaper som nå forsvinner ut. Til sammen eier oljefondet aksjer for 66 milliarder kroner i disse selskapene – i et fond som begynner å nærme seg 9000 milliarder kroner. I energiselskapene som ikke røres eier oljefondet verdier for rundt 270 milliarder kroner.

Liten reell reduksjon

Ser man på tallene er det grunn til å stille spørsmål ved hvor mye reell risikoreduksjon du får av det.

Det er Siv Jensen, pussig nok, enig i:

– Vi er enige med dem som har trukket frem at den risikoreduserende effekten av å selge energiaksjene i SPU trolig være begrenset. Likevel mener vi det er hensiktsmessig å ta grep. Men vi mener det blir feil å ta ut hele energisektoren, sa Jensen fredag.

Det hun altså sier er: Jeg er enig i alle motargumentene, men vi gjør det likevel. Og ikke minst, effekten vil trolig være begrenset.

Svaret kan finnes i politikken

Så hvorfor går hun da på tvers av den faglige analysen? Svaret kan finnes i politikken. For da Venstre-leder Trine Skei Grande gikk på talerstolen og innledet Venstres landsmøte like etterpå sa hun følgende, til jubel fra salen:

– For noen minutter siden avsluttet finansminister Siv Jensen sin pressekonferanse. Der fortalte hun at regjeringen har lagt frem en melding for Stortinget, der de vil legge opp til at statens pensjonsfond utland skal selge seg ut av såkalte oppstrømsselskaper i energisektoren. Det er selskaper som hovedsakelig bruker tiden sin på produksjon og leting etter olje og gass. Det hadde ikke skjedd uten Venstre.

– Det er et signal om at vi skal over i en fornybar framtid, sa partiets klima- og miljøminister Ola Elvestuen til NRK.

Mens Siv Jensen bare minutter tidligere hadde understreket at dette ikke hadde noe med regjeringens petroleumspolitikk å gjøre.

– Den ligger fast, sa Jensen. Dette handler om å redusere risiko ved å spre den.

Skei Grandes tale vitner om at dagens beslutning trolig handler mest om politikk – slik kompromisser ofte gjør.