Det er dobbelt så mange nordmenn som spiller pengespill (tall fra 2016), enn som eier aksjer eller aksjefond.
Hvorfor er det sånn?
La oss se på noen veletablerte myter om aksjemarkedet, og gjøre en liten faktasjekk:
1. Å investere i aksjer er så farlig at du kan risikere å tape alle pengene dine
Kort fortalt; ja det kan du. Å investere i aksjemarkedet er forbundet med risiko, det er derfor proffene ofte snakker om «risikospredning» som den viktigste regelen for investeringer. Med det mener man at man ikke bør legge alle eggene sine i én kurv, altså å putte alle pengene sine i ett selskap. Det kan være lurt å spre pengene sine litt utover, gjerne innenfor ulike bransjer, selskaper av ulik størrelse og både nye og etablerte selskaper. Indeksfond kan være en god løsning her.
Du taper kun hele sparebeløpet hvis det selskapet du har investert i går konkurs, noe sjelden børsnoterte selskaper gjør helt plutselig.
Interessant nok spiller altså 60 prosent av voksne nordmenn pengespill, selv om sannsynligheten for å tape hele investeringen her er mye høyere enn i aksjemarkedet.
Sannsynligheten for at du taper alt du har puttet inn er faktisk på 99,99998 prosent dersom du spiller for eksempel Lotto.
2. Jeg har ikke råd
Hvert år bruker nordmenn over 40 milliarder på pengespill. Hver nordmann, liten og stor, bruker altså i snitt 7.775 kroner på pengespill hvert år.
La oss se på tre scenarier der man for enkelthetens skyld har 10.000 kroner til rådighet i året i fem år:
- Tipping: Vinner man ingenting i de fem årene (som det jo er veldig sannsynsynlig at man ikke gjør), har man tapt til sammen 50.000 kroner (vinnersjanser 7 rette i lotto). Etter 5 år sitter du igjen med: 0 kroner (tap på 50.000)
- Sparekonto: 10.000 kroner på sparekonto hvert år i fem år med en gjennomsnittsrente på 1,5 prosent. Etter 5 år sitter du igjen med 52.295 kroner
- Aksjer: 10.000 kroner på Oslo Børs 1. desember hvert år siden 2013. Etter fem år sitter du igjen med: 59.899 kroner
3. Det er vanskelig å komme seg ut, man blir så bundet
Det tar litt lenger tid å få ut pengene sine fra aksjefond enn om du har pengene på for eksempel høyrentekonto. Det tar rundt to dager å få ut pengene.
Sparer man til noe i kun noen måneder, er det nok enklest å sette pengene på en sparekonto, ettersom det anbefales en lenger sparehorisont når man sparer i aksjer.
Sparer man månedlig i 10 til 20 år, trenger man ikke tenke så mye på om man kjøper eller selger på riktig tidspunkt, fordi det sannsynligvis vil jevne seg ut over tid.
4. Jeg skjønner ingenting av aksjer
Nordmenns regneferdigheter kommer godt ut i tester. Men det viser seg at det ikke er sikkert at vi har tilstrekkelig kunnskap for å gjøre gode valg i et mer komplisert finansmarked. Dersom spørsmålene blir litt mer kompliserte, er det forholdvis mange som svarer feil eller som vegrer seg mot å svare, viser en undersøkelse fra Aksjenorge.
De som ikke kan så mye om aksjer, eller ikke har muligheten til å følge med fra dag til dag, kan spare i aksjefond. I et aksjefond er aksjene plukket for deg. Indeksfond er det billigste, og er et fond som rett og slett følger en børsindeks – som for eksempel hovedindeksen på Oslo Børs.
Fremtidstro
Investerer du på børsen, investerer du i en bedrift. For at en bedrift skal overleve, så må den gå i pluss og vokse.
Mange nordmenn jobber i et privat selskap. Tror man at den jobben skal overleve, og at bedriften eksisterer de neste ti årene, så er børsen nettopp en sum av alle disse bedriftene som skal leve videre.
