Denne valgkampen har vi sett aktører fra hele det politiske spekteret, fra Frp til Rødt, uttrykke bekymring over norsk oljeavhengighet. Det er bra. Det har likevel vært få konkrete forslag til tiltak om hvordan denne nedkjølingen kan gjennomføres i praksis, annet enn at leting etter nye felt bør begrenses.
Derfor har Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL), Framtiden i våre hender, Greenpeace og Klimavalg 2013, i samarbeid med oljehistoriker Helge Ryggvik, utarbeidet et konkret forslag til hvordan nedkjølingen kan gjennomføres i praksis – smart og effektivt, med dagens virkemidler, og uten at det går ut over ansatte i sektoren. Vi mener denne skissen er et godt utgangspunkt for den videre debatten om omstilling av norsk næringsliv, og ønsker tilbakemeldinger velkommen.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Facebook
Oljesektoren er overopphetet
Utgangspunktet for vår nedkjølingsplan er ikke å utradere norsk oljevirksomhet. Heller ikke å sette noen dato for når den siste oljearbeideren skal gå fra jobben. Tvert imot går planen ut på at virksomheten skal kunne pågå i mange flere generasjoner, men på et betydelig lavere nivå enn i dag. Siden 1990-tallet har vi sett en eksplosjon i investeringer og utvidelser i oljevirksomheten. Til tross for at utvinningsnivået har passert toppen, øker investeringene fortsatt med 20-30 milliarder årlig. Det letes som aldri før. Dagens oljeboble, der alt skal opp snarest mulig, er åpenbart både klimafiendtlig og usunn.
Norge er nær verdenstoppen i å ta ut oljereservene raskt i forhold til samlede påviste ressurser.
Dette har gjort at norsk oljevirksomhet nå er så stor at vi bruker opp ressursene med rekordfart, samtidig som oljenæringen trenger andre næringer til side – stikk i strid med målene i den svært framtidsrettete Petroleumsmeldingen fra 1974. Våre forslag kan oppsummeres i tre punkter:
Punkt 1
Stopp all ny letevirksomhet og finn kandidater for nedstenging.
Det Internasjonale Energibyrået (IEA) har anbefalt at minst to tredeler av kullet, oljen og gassen må bli liggende i bakken hvis vi skal ha sjanse til å nå togradersmålet. Hvis vi tar den anbefalingen på alvor, bør vi dermed slutte å lete etter mer olje og gass, og la de minst lønnsomme ressursene ligge for alltid.
Skal investeringsnivået på sokkelen ned, må vi også stanse planer om å utvikle nyoppdagede felt. Samtidig kan vi også se på hvilke områder som er best egnet for permanent eller midlertidig stenging. Mye av denne jobben er allerede gjort i en fersk rapport fra Rystad Energy, der de feltene som er mest ulønnsomme i et togradersscenario er identifisert. Rapporten peker ut områder i Barentshavet nord og øst, Jan Mayen og flere småfelt som steder der norsk olje og gass er for dyr og bør ligge.
Av erfaring vet vi også utbygging av nye felt øker presset for å bygge ut nærliggende områder når utstyret først er på plass. Dermed er det mest hensiktsmessig å holde uåpnede og svært sårbare områder som Arktis, Skagerrak, Lofoten, Vesterålen og Senja, fortsatt stengt for oljevirksomhet.
Punkt 2
Ta i bruk eksisterende virkemidler for å regulere utvinningstempoet.
Da Norge bygde opp oljevirksomheten, bygde vi også opp virkemidlene som sikrer statens inntekter og eierskap. Vi har virkemidlene som trengs for å påvirke utvinningstempoet – politikerne må bare tørre å ta dem i bruk.
Et langsiktig virkemiddel for å redusere utvinningstempo og investeringsnivå er å begrense nye konsesjonsrunder, og på den måten tildele færre nye områder til industrien. Den såkalte TFO-ordningen (Tildeling i forhåndsdefinerte områder) har ført til en eskalering i tildeling av letelisenser, og ordningen må enten avvikles eller endres slik at man kombinerer nye tildelinger med å stenge utvalgte felt til senere.
Andre virkemidler er skatteordningene for oljevirksomheten, disse bør vris for å gjøre det mindre attraktivt å starte ny letevirksomhet og bygge ut nye felt, særlig i marginale områder som er ulønnsomme i et tograders klimascenario. Stortinget har også mandat til å avslå og utsette utbyggingssøknader. Utsatte utbygginger skaper verken press i økonomien, klimagassutslipp eller arbeidsledighet. Det er ingen grunn til å bygge ut verken Castberg, Hansteen eller Sverdrup nå med en gang. De kan vente og spares til framtidig sysselsetting og inntektsstrøm.
Punkt 3
Bruk statens eiermakt i Statoil.
Statoil er operatør på nesten alle felt i Norge, og kan instrueres til å redusere utvinningstempoet. Vi bør også benytte eierflertallet til å hindre at Statoil blir en enda større del av klimaproblemet gjennom sine risikofylte utenlandsinvesteringer, slik som tjæresandprosjektet i Canada og satsingen på olje- og gassressurser i og rundt Polhavet. Tilsvarende bør Oljefondet gjøres fossilfritt.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Nedkjøling er nøkkelen til omstilling
En av grunnene til at Norge klarte å bygge opp oljevirksomheten på norsk sokkel, var at vi gjorde bruk av erfaringene til sjøfolk, anleggsarbeidere fra damanlegg og industriarbeidere fra skipsverftene langs kysten, som alle ble tatt med inn på norske oljeplattformer.
I dag kan oljearbeidere og oljeingeniører spille en tilsvarende rolle i den nye omstillingen som må til når vi skal legge om til fornybarsamfunnet. Men det forutsetter at vi snur trenden. I dag suges de største investeringene og de klokeste hodene inn i olje- og gassindustrien.
Vi må starte nå
Ingen krever at oljekranene skal stenges i morgen. Selv krav om utfasing på 20 år oppfatter vi som en unødvendig naiv og aktivistisk løsning på et sammensatt problem.
Men det er avgjørende, både for klimaet og for de ansatte i oljesektoren, at vi starter nedkjølingen nå. Jo mer oljenæringen fortsetter å vokse, ekspandere, jo større fare er det for at ansatte i sektoren blir tvunget inn i en omfattende og brå nedtrapping, uavhengig av klimakrisen. Klarer vi derimot å se klima og sysselsetting i sammenheng, kan vi sikre en begrenset ressurs for fremtidige generasjoner, sikre forutsigbarhet og langsiktighet for dagens oljeansatte, bidra til omstilling og etablering av nye klima-arbeidsplasser, og samtidig bidra til svært nødvendige kutt i norske og internasjonale klimagassutslipp.
Vi håper det nye Stortinget vil fortsette valgkampens viktige debatt om norsk oljesektor, sørge for forutsigbarhet for de ansatte i oljenæringen, for nødvendige utslippskutt og en framtidsrettet norsk industri som ikke overskygges av en ekspansiv oljesektor.
Det er på tide med en kraftig nedkjøling av norsk oljesektor. Norge trenger det og tåler det.
